Arran – The Devil’s Punchbowl III
Destilleri, fatbruk eller innpakning. Hva skal man vektlegge? Og hva om alt er på stell?
Artikler i kategorien Islands
Ledaig – 18 YO
Et fullverdig, men noen ganger oversett, alternativ til røykwhisky fra Islay. Denne 18-åringen er med på å bekrefte at Ledaig kan konkurrere med Port Ellen-destilleriene på kvalitet og trøkk.
Highland Park – 14 YO, Loyalty of the Wolf
Nok en Highland Park for ferger og flyplasser, nok et fjollete navn, men for en gangs skyld en ganske så ålreit whisky.
Scapa – Gordon & MacPhail, 8 YO, 1970-tallet
Markedet flommer ikke akkurat over av fantastiske Scapa-tapninger. Kanskje man må tilbake til 70-tallet for å bli overbevist?
Talisker – Select Reserve GoT, House Greyjoy
Talisker uten aldersbetegnelse er kanskje ikke det mest spennende der ute, men produsenten har ihvertfall valgt riktig destilleri denne gangen!
Highland Park – Chris Maile, 13 YO
Drakkar, Sword, Dark Origins, Ragnar... gi meg heller en ekte sherryfatlagret Highland Park på fatstyrke. Som denne godbiten.
Highland Park – The MacPhail’s Collection, 8 YO
Mangelen på produktinformasjon gjør at man som anmelder noen ganger må bruke grove penselstrøk. Det kommer dessverre ikke denne whiskyen tilgode.
Highland Park Cask Strength
Skotsk Taake har ved to anledninger testet Highland Park som turwhisky. Fatstyrke hindrer oss ikke fra å prøve en tredje gang. Den virker jo som en praktisk turwhisky når den selges på 35 centiliters flasker, men så var det dette med høy alkoholprosent...
Arran – 12 YO, Cask Strength
Noen ganger er høyere alkoholvolum det som skal til. Andre ganger er en kjedelig whisky kjedelig uansett hvor sterk den er.