Jura Journey
Konseptet til Jura Journey er en tidsreise gjennom destilleriets historie. Da er ikke en døll NAS-whisky på 40% fra bourbonfat godt nok.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 40% |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Islands |
| Destilleri | Jura |
| Utgiver | Jura |
De av oss som *kremt* ikke er blant Juras største fans, renner ikke ned dørene til det nærmeste polet når det dukker opp nye uttrykk. Det hjelper ikke på motivasjonen at Jura Journey skryter av å være en hyllest til destilleriets reise fra sin spede start i 1810 frem til i dag. Jeg kan se for meg mange reiser som er mer engasjerende enn akkurat den.
Når det er sagt er det lov å bruke whisky til å fortelle en historie. Egentlig er det ganske trivelig. Jura har også tatt seg litt opp de siste årene, noe Seven Wood er et godt eksempel på. Spørsmålet er bare om NAS-whisky (sannsynligvis primært rundt 7-8 år) på bourbonfat er en lang eller god nok reise for å glede folk som meg.
Hvis reisen kan glede folk som deg, kan 20 cl Jura Journey kjøpes på Vinmonopolet for 275,- (mars 2024).
Lukt
Først og fremst: Dette lukter ikke like kjipt som fryktet. De klassiske Jura-pregene av kobbermynter og spebarnsgulp er her, men relativt godt skjult bak molasse, norske hageepler, bambus og kornblomst. Søtt med en touch av bitterhet. Neglelakkfjerner, hvit portvin, Kongen av Danmark-drops, eikechips, sitronskall, asfalt og et veldig svakt hint av røyk og banan. Med vann: syntetisk banan, modellim og litt maling. Et godt steg i feil retning med andre ord.
Smak
Og der kom Jura slik jeg kjenner det. Lukten hadde noen ok sider, men smaken er rett ut grell. Masse sødme, men samtidig utvannet og tynn på smak. Munnfølelsen har det samme problemet, både oljete og vannete – nesten som å drikke noe som har skilt seg. Masse svovel (av en eller annen grunn), hvit pepper, valnøtter, gummistrikk, nougat, peanøttskall og en anelse vanilje. Der vann drar lukten i feil retning, blir smaken faktisk litt bedre. Pussig nok blir både smak og munnfølelse mindre vannete, og det kommer til litt nødvendig syrlighet. Tysk pils, kandisert sitron, krekling og litt vanilje og slitent treverk.
Konklusjon
Det starter med et lite håp, og ender omtrent som forventet: Som hyllevare fra Jura. Verken smak eller lukt er utelukkende dritt, men helheten befinner seg for meg et sted mellom “vemmelig” og “unødvendig”. Nei takk.
39/100
– Rasmus