Glen Keith Signatory Vintage 23 YO, 1997-2020 «Cask Strength Collection»
En god dram fra Speyside-destilleriet Glen Keith.
Artikler tagget med emneordet Signatory
En god dram fra Speyside-destilleriet Glen Keith.
Noen ganger treffer en whisky på alle måter. Som denne fantastiske Laphroaigen.
Et hyggelig gjensyn med Glen Mhor, men denne var vanskelig å bli venn med. Kanskje den vanskeligste jeg har hatt med å gjøre.
20 år er ikke alltid lenge nok for grainwhisky, men hvis fatet er godt nok kan resultatet bli svært bra.
Det er alltid moro å smake noe fra et destilleri som sjeldent eller aldri er representert i butikkhyllene. Problemet er at man ikke helt hvor man skal begynne. Ingenting er helt feil, og ingenting er helt riktig. Når man da kommer over en flaske fjorten år gammel Glen Ord som er tappet på drøye 60%, bør man i det minste få en viss idé om destillerikarakteren.
Det er trist når forholdet til en flaske taper seg over tid. De første smakene kan noen ganger være fantastiske, før det plutselig skjer noe, og litt av magien er borte. Imperial var like vel et strålende destilleri, og noen flasker tåler rett og slett å falle noen poeng.
Vi skal nok en gang vurdere en whisky der navnet er mer til forvirring enn hjelp. Denne whiskyen er egentlig fra Speyside-destilleriet Miltonduff, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen.
Lowland-whiskyer har blitt litt neglisjert på Skotsk Taake så langt, men det betyr ikke at ikke de også fortjener oppmerksomhet. Vi tar med denne anmeldelsen en titt på en whisky fra et av de populære nedlagte destilleriene i dette distriktet: Littlemill
Noen destillerier har blitt lagt ned på grunn av dårlig kvalitet på whiksyen. Andre ble rett og slett overflødige i perioder med lite etterspørsel. Vi vurderer en uavhengig tappet whisky fra det nedlagte destilleriet Dallas Dhu, og spør oss selv hvilken av disse kategoriene den trolig hører hjemme i.