Johnnie Walker Red Label er verdens mest solgte skotske whisky, en posisjon den har hatt i en årrekke. God markedsføring, jevn kvalitet og lett gjenkjennelige produkter har vært viktig for dette selskapets suksess. Red Label er standardwhiskyen herfra, den er billigst og den er mest tilgjengelig.
GlenDronach er et gammelt destilleri som etter en nyoppstart i 2002 skal trekkes frem fra glemselen. GlenDronach tilbyr smaksprøver i en hendig boks, og vi tester den yngste først. The GlenDronach Octarine, en åtte år gammel speysider som byr på både sherry og bourbon.
Det ellers så konservative Laphroaig viser en progressiv side – ved å se bakover tid. Ung sprit lagret på små fat, slik man engang gjorde i tiden, hva gjør det med monsteret fra Islay?
"Distillers Edition"-serien var en viktig pådriver for å sluttføre lagringen av standard maltwhisky på en annen type fat enn hoveddelen av lagringen blir gjort på (såkalt "finish"). Nå for tiden er dette en svært populær trend. Kan denne behandlingen heve den gode smaken på standardwhiskyen til Caol Ila enda et hakk?
Nok en Speysider, og denne gangen en litt annerledes variant fra profilerte Glenfiddich. Kan en aggressiv sluttlagring på både amerikansk og europeisk jomfrufat dra en relativt konvensjonell bourbonlagret Glenfiddich i en spennende retning?
11 år på madeirafat, uten noe forlagring på bourbon- eller sherryfat, er ikke så vanlig i whiskysammenheng. Springbank tar den helt ut, og leverer en litt sær, men utrolig spennende whisky i form av Madeira Wood. Jeg ville nok ikke stolt på at alle destillerier hadde fått til et så ambisiøst prosjekt, men vi snakker tross alt om Springbank her. Får de det til, eller er dette litt for mye av det gode?
Skotsk nasjonalfølelse, litteratur og mat er aspekter ved en ung og billig Arran. 25. Januar ble Robert Burns sin fødselsdag feiret verden rundt, og Skotsk Taake prøver i den anledning en whisky som bærer forfatterens navn. Blir det Auld Lang Syne og søt musikk, eller bare søt whisky?
Vi prøver en eldre utgave av Laphroaig. De fleste vil sidestille lengre lagringstid med høyere kvalitet. Kan den ekstra tiden på fat temme den uvørne og hissige whiskyen fra Islay, og er den verdt de ekstra hundrelappene?
Noe av det beste med denne hobbyen er når man for alvor begynner å få øynene opp for et destilleri, et distrikt eller en særegenhet. Jeg husker ikke lenger hvorfor jeg forbannet meg på at jeg skulle sette meg inn i akkurat Mortlach. Det finnes enklere whiskyer å få tak i her til lands. Denne Mortlach-tapningen fra Gordon & MacPhail er en av de mer tilgjengelige der ute, så den fortjener i aller høyeste grad en gjennomgang.
Dufftown er utvilsomt en av Skottlands viktigste whiskybyer, med destillerier som blant annet Glenfiddich, Balvenie og Mortlach. Et stort destilleri som ikke omtales like ofte heter det samme som byen, men som mange andre er heller ikke Dufftown et destilleri å fnyse av. Nesten 130 år med drift og en årlig produksjon på 5,8 millioner liter taler for seg. Men hva har dette egentlig med Singleton å gjøre?