I Campbeltown, viden kjent for sin Springbank og i mindre grad Glen Scotia, har et tredje destilleri de siste årene for alvor begynt å bli lagt merke til, nemlig Glengyle. Hvert år gir de utnye utgaver av single malten Kilkerran. Det er et ”work in progress”, og det er den andre utgaven som skal smakes.
For relativt kort tid siden gikk det fortsatt an å få tak i Ardbeg som hadde nådd myndighetsalderen, uten at man måtte punge ut de aller største beløpene. Airigh Nam Beist var en av dem, og det hersker liten tvil om at dette var litt av et beist.
Isle of Skye har som mange vet kun ett destilleri, men det ikke alle vet er at det finnes annen whisky som har sitt hjem der. Pràban na Linne, eller for engelskspråklige The Gaelic Whiskies gir ut det de lover er autentisk skotsk whisky. Blant disse finner vi blenden Té Bheag. Vi sier alle fall ikke nei takk til en litt mindre kjent blend.
Siden whisky i bunn og grunn er destillert øl tar vi nå og da for oss noen ølsorter med tilknytning til whiskyindustrien. Med dette ølet har bryggeriet Fyne Ales valgt en litt mer utradisjonell variant enn whiskyfatlagringen som man ser stadig mer av for tiden. Her har de brygget med røkt malt fra selveste Springbank.
Det er trist når forholdet til en flaske taper seg over tid. De første smakene kan noen ganger være fantastiske, før det plutselig skjer noe, og litt av magien er borte. Imperial var like vel et strålende destilleri, og noen flasker tåler rett og slett å falle noen poeng.
Noen ganger må man bare teste dårlig whisky. Etter å ha hørt negative ting om Drumguish i lang tid var jeg bare nødt til å kjøpe meg en flaske for å teste selv. Jeg ble ikke skuffet. Dette er akkurat like ille som mange skal ha det til, om ikke verre.
Vi tar den imaginære turen med fergen fra Port Askaig på Islay til Jura for hilse på en sekstenåring som hevdes å være øyboernes førstevalg. Vi hadde ikke helt (over)troen etter Superstition, men er villige til å dele ut sjanser til alle som gir ut whisky med alderbetegnelse og til en grei pris.
Få tappere har flere whiskyer fra Mortlach i sortimentet enn Gordon & MacPhail. De eldste og mest eksklusive kan fort bli litt i dyreste laget for mange, men denne 21 år gamle varianten kan ofte være god valuta for pengene. Veldig god valuta vil vi påstå.
Røykfylt whiskey fra Irland er ikke hverdagskost, men det er ingen grunn til at det ikke kan være godt. Dessuten er det kanskje ikke så utradisjonelt som man kanskje skulle tro. Er dette en verdig utfordrer til Islay?
”Du har ikke smakt Laphroaig før du har prøvd Cask strength’n”, er et gammelt jungelord vi fant på akkurat nå. Man skal imidlertid ikke se bort i fra at det er så dumt sagt allikevel når vi nå smaker ti år gammel Laphroaig som er servert på brutalt ærlig, kompromissløst og velsmakende vis.