Artikler i kategorien Skottland
For relativt kort tid siden gikk det fortsatt an å få tak i Ardbeg som hadde nådd myndighetsalderen, uten at man måtte punge ut de aller største beløpene. Airigh Nam Beist var en av dem, og det hersker liten tvil om at dette var litt av et beist.
Isle of Skye har som mange vet kun ett destilleri, men det ikke alle vet er at det finnes annen whisky som har sitt hjem der. Pràban na Linne, eller for engelskspråklige The Gaelic Whiskies gir ut det de lover er autentisk skotsk whisky. Blant disse finner vi blenden Té Bheag. Vi sier alle fall ikke nei takk til en litt mindre kjent blend.
Det er trist når forholdet til en flaske taper seg over tid. De første smakene kan noen ganger være fantastiske, før det plutselig skjer noe, og litt av magien er borte. Imperial var like vel et strålende destilleri, og noen flasker tåler rett og slett å falle noen poeng.
Noen ganger må man bare teste dårlig whisky. Etter å ha hørt negative ting om Drumguish i lang tid var jeg bare nødt til å kjøpe meg en flaske for å teste selv. Jeg ble ikke skuffet. Dette er akkurat like ille som mange skal ha det til, om ikke verre.
Vi tar den imaginære turen med fergen fra Port Askaig på Islay til Jura for hilse på en sekstenåring som hevdes å være øyboernes førstevalg. Vi hadde ikke helt (over)troen etter Superstition, men er villige til å dele ut sjanser til alle som gir ut whisky med alderbetegnelse og til en grei pris.
Få tappere har flere whiskyer fra Mortlach i sortimentet enn Gordon & MacPhail. De eldste og mest eksklusive kan fort bli litt i dyreste laget for mange, men denne 21 år gamle varianten kan ofte være god valuta for pengene. Veldig god valuta vil vi påstå.
”Du har ikke smakt Laphroaig før du har prøvd Cask strength’n”, er et gammelt jungelord vi fant på akkurat nå. Man skal imidlertid ikke se bort i fra at det er så dumt sagt allikevel når vi nå smaker ti år gammel Laphroaig som er servert på brutalt ærlig, kompromissløst og velsmakende vis.
Lagring av whisky på vinfat kan gi veldig varierende resultater. Heldigvis finnes det destillerier som Glenmorangie som lykkes godt med dette. De lykkes ikke nødvendigvis hver gang, men de gjør det med uttrykket Artein.
Ardbeg med mindre røyk og det gæliske ordet for "søtt og deilig" på flasken - hva skal man egentlig forvente? Tidvis utskjelte Ardbeg Blasda gir oss mulighet til å lære mer om hva som ligger bak røyken i andre whiskyer fra destilleriet, men står den på egne ben uten røyken?
Bowmore 18 er den eldste offisielle tapningen fra standardrekken som er tilgjengelig i Norge. De to foregående imponerte oss ikke nevneverdig. Er dette en som lever opp til den kvaliteten vi har blitt lovet hele veien? I tillegg lurer rykter om parfymepreg i bakgrunnen.