Henter anmeldelser
Artikler i kategorien Anmeldelser
En av utallige spennende ting med whisky er hvordan man plutselig kan få alle fordommer og forventninger snudd på hodet. Noen ganger til det negative, men nesten like ofte får man seg hyggelige overraskelser. Oban Little Bay er helt klart en av de hyggelige.
Caol Ila er av våre (mange) favoritter fra whiskyøya Islay. Denne gangen er det 25-åringen vi skal meske oss med, og formodentlig skrive noe vettug om.
Clynelish Distillers Edition er et godt eksempel på at selv et såpass bra destilleri som Clynelish kan gi ut whisky som ikke holder helt mål. Dessverre.
Når Ardbeg bruker graving i myrer som tema på et av sine mindre imponerende uttrykk er det fristende å vitse om at whiskyen burde blitt liggende i myra. Så ille er det ikke, men det kan ikke bli for mange platte vitser.
Skotsk single malt med Nord-fransk vri. Springbank kan jo regnes som en Grand cru, og da er det vel helt naturlig at den blir videreforedlet i fransk eik? Calvados er en eplebrandy fra Normandie hvis fat har gitt denne utgaven i Springbanks «wood expression» -serie.
Yoichi 15 er dessverre på vei bort fra markedet, men den heldige kan fortsatt finne en nedstøvet flaske med denne glimrende japanske whiskyen. Da bør man kjenne sin besøkelsestid.
Hvis vi får en grei, men ikke legendarisk bra, sommer skal du ha en flaske Glencadam 15. En whisky som balanserer mellom friske lavlandspreg og tyngden til det skotske høylandet.
Detaljer bør legges vekt på, og i tilfellet Highland Park 15 bør de absolutt legges stor vekt på. Dette er også en whisky som det skal vise seg at har en tendens til å forsvinne ut av hullet på toppen av flasken. Og det raskt.
Man må grave litt dypere i lommeboken for denne 18-åringen enn for dens yngre familiemedlemmer, men faktisk ikke så mye. Når den i tillegg leverer på kvalitet er det egentlig ikke så mye å lure på. I hvert fall hvis man har lyst på en upretensiøs dram fra Speyside.
Skal man drikke tyve år gammel Macallan i dag, blir det fort en dyr opplevelse. Heldigvis kan man fortsatt snuble over noen uavhengige tapninger til relativt hyggelig pris. I tillegg får man den vanligvis sherrytunge Macallan lagret på bourbonfat av topp kvalitet, og da er det jo ekstra spennende.