Artikler i kategorien Skottland
I disse Halloweentider trenger man en whisky som både er tematisk riktig, og som kan styrke nervene litt, så man ikke får sjokk av å se små hekser, spøkelser, vampyrer og sjørøvere på åpen gate. Det eneste riktige monsteret å ta for seg da er selvsagt Nessie, og i følge flasken er blend-whiskyen Monster's Choice "Nessie's Favourite Dram". Som dere kanskje ser av bildet har hun tatt en liten slurk av flasken, så det gjelder å få gjort en test før hun drikker opp resten.
Noen ganger ligger det planlegging bak en nosing-runde. Andre ganger er det gøy å prøve noe litt tilfeldig. Inchgower er et destilleri jeg hadde hørt om, men som jeg ikke kan huske å ha smakt noe fra tidligere. På anbefaling fra de svært så hjelpsomme bartenderene på The Whisky Bar i Oslo falt valget altså på Inchgower 14yrs fra Diageos såkalte Flora & Fauna-serie. Hva passer vel bedre enn et glass bourbonfatlagret speyside-whisky en fredag etter jobb?
Før eller siden må man innom Glenfiddich 12. Verdens mest solgte maltwhisky. Elsket av mange, men også noe sett ned på. Vi prøver å gi den en fair vurdering: Hva har denne single malten å by på?
Whisky er i mange kretser kjent som en krass og brutal drikk - bare se hvor mange grimaser folk skjærer når de drikker det på film. Om disse menneskene er pyser eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Kanskje de drikker dårlig whisky? Det er imidlertid liten tvil om at noen whiskyer er sintere enn andre. Dalwhinnie 15yrs kan knapt sies å bli profilert som en sint whisky. Destilleriet kaller whiskyen "The Gentle Spirit", det står sågar med store bokstaver på flasken. Er dette en riktig betegnelse, eller prøver Dalwhinnie med sin 15 år gamle whisky å lure pyser til å prøve aggressive greier?
Vi vender tilbake til det mest interessante destilleriet i fiskeværet Wick, og nå er det flaggskipet Old Pulteney 21 som skal til pers. Hvordan smaker egentlig ”verdens beste Whisky"?
Bunnahabhain; kanskje ikke det mest kjente destilleriet på Islay, men heller ikke et som bør være ukjent for folk med sans for maltwhisky. Whiskyen deres er ikke like krass som man kanskje er vant til fra denne øyen, men jeg har drukket flere whiskyer av høy kvalitet fra dette destilleriet før. Egentlig var dette ment som en grundigere nosing av en whisky fra Bunnahabhain jeg hadde prøvd (uten notatblokk) før. Det viste seg å bli noe litt annet.
Mortlach er spesielt anerkjent for sine kvaliteter i produksjonen av blends, men også i maltwhiskysammenheng har destilleriet mange tilhengere. Etter et ok, men ikke fantastisk, møte med en whisky fra dette destilleriet for noen måneder siden dukket endelig sjansen til å prøve en litt mer tradisjonell variant opp. Skulle dette være whiskyen som for alvor fikk øynene mine opp for Mortlach?
Caol Ila 12 er en gammel favoritt. Dette er standardwhiskyen fra et noe oversett, førsteklasses destilleri fra Islay. Noen ganger trenger ikke kvalitet å koste, og noen ganger behøver man ikke lete så hardt heller.
Sjø, sherry og sitrus. La oss kalle det de tre s'ene som ligger bak denne whiskyen fra de nordre Highlands. Dalmore 12 ble først og fremst testet i forbindelse med en annen anmeldelse, men det skader ikke å ta en liten oppdagelsesferd ned i flasken med det ikoniske hjortehodet for dens egen del heller.
Et uvanlig destilleri å se whisky fra her til lands. Et destilleri som lover mye med sin uvanlige bruk av worm tubs. Jeg undersøker om dette er en whisky som tilbyr noe spesielt, og finner ut mer om worm tubs.