Artikler i kategorien Skottland
Dailuaine er en av de viktigste maltene i Johnnie Walker. En whisky vi har altså ubevisst drukket mange ganger, men dette er første gangen vi prøver den på egen hånd. Her får vi hilse på en yngre single cask- variant av denne speysideren fra den uavhengige tapperen Douglas Laing.
Caol Ila har som mange andre gamblet med destilleriets integritet og gitt ut en suspekt NAS-whisky til samme pris som standardwhiskyen deres. All ære til de som kan skape noe nytt og spennende på denne måten, men gjelder dette Caol Ila Moch?
Single grain whisky får nok aldri den samme statusen som maltwhisky, og mens mange jaget stadig dyrere flasker med Port Ellen var det nok ikke alle som la merke til at det erverdige graindestilleriet Port Dundas stengte dørene for godt. Var dette et stort tap?
Whiskyproduksjon er ofte en balansekunst, og Bladnochs særegne uttrykk et sted mellom skotsk og irsk whisk(e)y har på mange måter blitt et offer for vår tids marked. Ved oppstart produserte de det markedet ville ha, nå går de en usikker fremtid i møte.
Vi holder oss i Lowland-regionen og skriver vår første omtale om Littlemill. Et destilleri, som i likhet med flere andre i denne regionen desverre er nedlagt. Det blir derfor en whisky fra den uavhengige tapperen Coopers Choice som skal gi oss et innblikk i et klassisk, og veldig gammelt destilleri.
Glenkinchie er ikke det destilleriet som har imponert oss mest her på Skotsk Taake. Nettopp derfor er det viktig å prøve flere whiskyer derfra - en eller to er rett og slett ikke nok til avfeie et destilleri. 20 år, hvorav 10 på brandyfat, er spennende i seg selv. Kanskje særlig når det er snakk om en lavlandswhisky.
En ungdommelig Bunnahabhain flasket av Douglas Laing i Provenance-serien. ”Feisty” betyr sprelsk eller livlig på norsk. Vanligvis forbinder vi Bunnahabhain med stødig ro og eleganse. Får vi et nytt bilde av destilleriet med denne varianten?
Av alle stedsnavn som kan stå på en blendflaske er ikke Campbeltown det verste. Når de ser flasken vil nok mange tenke på Springbank, og i dette tilfellet tar de ikke feil. Vel, ikke helt feil i hvert fall.
Det er november og det er mørkt. Man vil ha noe som varmer, noe kjent, men komplekst. En dram som du kan sitte med i glasset noen timer og vente på snøen. Hva er da mer passende enn en peated whisky som både bærer navnet ”Darkest”, og som har fått en real finish på et sherryfat? Vi finner ut om Bowmore 15 Years Old Darkest har det som skal til for litt varme og whiskyglede.
Splitte mine bramseil; en whisky for skotske sjørøvere? Hvordan kler den delikate whiskyen til The Balvenie sluttlagring på romfat i denne varianten?