Henter anmeldelser
Artikler skrevet av Rasmus
Ardmore produserer først og fremst whisky for produksjon av blends, men det dukker opp noen flasker med single malt herfra innimellom også. Destilleriet har gjort noen spennende produksjonsvalg med denne whiskyen, som bør gjøre mange whiskyentusiaster nysgjerrige. Peated highland malt fra speyside - er det bare jeg som synes denne Ardmore-whiskyen høres litt som en blanding av 3 forskjellige distrikter?
Vi har alle opplevd det. Man har funnet en ny hobby eller interesse, og bobler over av engasjement: Fortjener ikke alle man kjenner å få glede seg over den samme tingen? Fortjener jeg ikke litt respekt for å kunne mer om temaet enn menigmann? Hadde det ikke vært stas å ha flere mennesker å diskutere temaet med? Ofte ender man opp med å kjede en god del folk til døde med lange monologer om ting de egentlig ikke bryr seg om eller ikke forstår. Heldigvis gjelder ikke dette alltid. Noen ganger har man sjansen til å få med noen på leken. Da gjelder det å spille kortene sine riktig, så man kanskje kan få seg en lekekamerat til!
Noen whiskyer er skapt for å utfordre. Andre er skapt for å skli delikat ned halsen, og verken føre til smertehyl eller orgasmiske stønn. Mange whiskyer i denne kategorien er blends, og utviklet nettopp for balanse, lettdrikkelighet og runde kanter. Johnnie Walker har nesten 150 års erfaring innen blending av whisky, og produserer etter min ydmyke mening flere svært bra whiskyer i denne kategorien. Omtrent midt i Johnnie Walkers utvalg prismessig finner vi en whisky som skiller seg litt ut fra resten: Johnnie Walker Green Label.
I disse Halloweentider trenger man en whisky som både er tematisk riktig, og som kan styrke nervene litt, så man ikke får sjokk av å se små hekser, spøkelser, vampyrer og sjørøvere på åpen gate. Det eneste riktige monsteret å ta for seg da er selvsagt Nessie, og i følge flasken er blend-whiskyen Monster's Choice "Nessie's Favourite Dram". Som dere kanskje ser av bildet har hun tatt en liten slurk av flasken, så det gjelder å få gjort en test før hun drikker opp resten.
Noen ganger ligger det planlegging bak en nosing-runde. Andre ganger er det gøy å prøve noe litt tilfeldig. Inchgower er et destilleri jeg hadde hørt om, men som jeg ikke kan huske å ha smakt noe fra tidligere. På anbefaling fra de svært så hjelpsomme bartenderene på The Whisky Bar i Oslo falt valget altså på Inchgower 14yrs fra Diageos såkalte Flora & Fauna-serie. Hva passer vel bedre enn et glass bourbonfatlagret speyside-whisky en fredag etter jobb?
Whisky er i mange kretser kjent som en krass og brutal drikk - bare se hvor mange grimaser folk skjærer når de drikker det på film. Om disse menneskene er pyser eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Kanskje de drikker dårlig whisky? Det er imidlertid liten tvil om at noen whiskyer er sintere enn andre. Dalwhinnie 15yrs kan knapt sies å bli profilert som en sint whisky. Destilleriet kaller whiskyen "The Gentle Spirit", det står sågar med store bokstaver på flasken. Er dette en riktig betegnelse, eller prøver Dalwhinnie med sin 15 år gamle whisky å lure pyser til å prøve aggressive greier?
Ok, la meg være helt ærlig fra start. Jeg er ute på tynn is når jeg skal anmelde Rittenhouse Straight Rye Whisky. Jeg har aldri drukket rye før, og med noen få unntak har alt jeg har drukket av amerikansk whiskey bare hatt én positiv side: muligheten til å dekke over smaken av amerikansk øl. Hovednoter av plastikklim og gamle bananer (som jeg opplever at mange amerikanske whiskeyer har) er tross alt bedre enn øl som smaker en blanding av vann og maismel. Er Rittenhouse Straight Rye Whisky bedre?
Bunnahabhain; kanskje ikke det mest kjente destilleriet på Islay, men heller ikke et som bør være ukjent for folk med sans for maltwhisky. Whiskyen deres er ikke like krass som man kanskje er vant til fra denne øyen, men jeg har drukket flere whiskyer av høy kvalitet fra dette destilleriet før. Egentlig var dette ment som en grundigere nosing av en whisky fra Bunnahabhain jeg hadde prøvd (uten notatblokk) før. Det viste seg å bli noe litt annet.
Mortlach er spesielt anerkjent for sine kvaliteter i produksjonen av blends, men også i maltwhiskysammenheng har destilleriet mange tilhengere. Etter et ok, men ikke fantastisk, møte med en whisky fra dette destilleriet for noen måneder siden dukket endelig sjansen til å prøve en litt mer tradisjonell variant opp. Skulle dette være whiskyen som for alvor fikk øynene mine opp for Mortlach?
Prosjektet med å utforske øl lagret på whiskyfat fortsetter, og vi har også denne gangen slått oss sammen med 1001 øl. Denne gangen er det Dark Island Reserve fra The Orkney Brewery. Dette ølet har ligget på fat fra destilleriet Dalmore, og passer i så måte fint inn i denne spalten.