Whiskyer for enhver anledning del 1 – Hva bør man ha i skapet?
I denne spalten kommer jeg til å ta for meg løst og fast om hva som gjør spesielle typer whiskyer passende i en gitt anledning. Vær forberedt på en god del synsing, og kom gjerne med innspill. Jeg begynner spalten med å fortelle litt om hvordan jeg mener man bør bygge opp grunnlaget til en whiskysamling.
La meg begynne denne spalten med å presisere at siden smak på mange måter er en subjektiv ting er det tilnærmet umulig å anbefale folk hvilke whiskyer de bør ha og når disse whiskyene bør nytes. Det jeg prøver å formidle her er litt av tankene jeg mener bør ligge bak valg av whisky ved forskjellige anledninger. Når jeg trekker frem eksempler er disse selvsagt helt subjektivt valgt, og jeg håper lesere som ikke deler min whiskysmak likevel kan få noe ut av det jeg skriver. Hvis noen har andre preferanser er jeg spent på å høre dem. Jeg er også klar over at folk har forskjellig whiskybudsjett, og jeg ønsker på ingen måte å antyde at det er noe galt i å ha én flaske om gangen.
Så, back to business: Etter min mening kan en god basissamling være bygget opp som følger:
- En rimelig, men god blend
- To-tre standard maltwhiskyer
- Et impulskjøp
- En litt mer eksklusiv maltwhisky
- En whisky som “ingen” har hørt om eller ihvertfall ikke har smakt
For å forklare litt mer om hva jeg mener kommer jeg nå til å gå gjennom et og et punkt:
1. En rimelig, men god blend
Selv om maltwhisky får størst oppmerksomhet i disse dager er det viktig å ikke glemme bruksområdene til en standard blend. Mange vil nok kvie seg for å lage Irish Coffee på en malt. Det samme gjelder andre whiskydrinker, og annen “syndig” oppførsel som å drikke en slik whisky med isbiter. Ikke bare det, men det er slett ikke alle maltwhiskyer som passer til disse tingene. For eksempel kan jeg ikke si at jeg blir spesielt fristet av tanken på en “Irish” laget på en hissig øywhisky som f.eks. Laphroaig 10. Selv om man ikke drikker disse variantene spesielt ofte er det greit å ha noe å by på hvis man får besøk. Jeg vil også anbefale folk å drikke enkle whiskyer innimellom, om ikke annet, så for å sette enda større pris på det som er dyrere og mer komplekst. Forslag her kommer litt an på smak selvsagt, men Grants, Johnnie Walker Red Label, Bells og Peter Dawson er eksempler på blends du kan bruke til det meste.
2. To-tre standard maltwhisker
Før man begir seg ut på de mest fancy variantene bør man ha et par standard maltwhiskyer. Disse er til sammenligning ikke altfor dyre, og mange av dem holder høy kvalitet. De sier dessuten mye om særpreget til destilleriet, og er fine å ha som referanse hvis man bestemmer seg for å kjøpe en mer eksklusiv tapning fra samme destilleri. I tillegg kan man unne seg et glass eller to, evt sette flasken på bordet når man har besøk av andre entusiaster uten at det svir for mye i lommeboken. Når det gjelder standard maltwhiskyer anbefaler jeg å kjøre litt variasjon. Selv om man er svak for sinte whiskyer fra Islay eller runde fra Highlands er det viktig å ha et åpent sinn til de andre distriktene. Dessuten kan det komme en dag hvor du har lyst på noen helt annet enn det du drikker til vanlig, eller du kan få besøk av noen med helt annen smak enn du har selv. I utgangspunktet vil jeg anbefale en av følgende øywhiskyer i denne klassen: Laphroaig 10, Ardbeg 10, Caol Ila 12, Lagavulin 16 eller Talisker 10. Og en av følgende whiskyer fra Highlands/Speyside/Campbeltown: Dalwhinnie 15, Oban 14, Glengoyne 10 eller Springbank 10. Hvis man skal ha tre whiskyer kan man jo kjøpe en til fra den kategorien man liker best. Merk også at det er en grov generalisering å dele inn hele maltwhiskyens verden i disse to gruppene. Inndelingen handler mer om å ha en “sint” og en “snill” whisky.
3. Et impulskjøp
Ok, dette er kanskje den minst viktige kategorien, og faren for å tabbe seg ut er definitivt til stede. Samtidig er dette en god måte å utvide horisonten på, noe jeg mener bør være et mål for alle som liker whisky. Denne behøver ikke være dyr eller eksklusiv, den behøver heller ikke være en maltwhisky en gang. Flyplasser er fine steder å plukke opp slikt, siden prisene gjerne er lavere – mindre risiko, og de ofte har litt annet utvalg enn polet. Sannsynligvis finnes det også noen whiskyer i polets sortiment man ikke har prøvd før. Med mindre man akkurat har fått skattepengene eller har arvet en onkel i Amerika, kan det være fornuftig å ikke betale for mye for impulskjøp. Hvis whiskyen viser seg å smake pyton har man ihverfall noe å le av… I dette tilfelle kan jeg selvsagt ikke komme med noen eksempler. Plukk en tilfeldig, men helst ikke skyld på meg hvis du ender opp med noe du ikke liker…
4. En litt mer eksklusiv maltwhisky
Nå har vi kommet til det som bør være Rolls Roycen i samlingen. Budsjettet styrer selvsagt hva man kan unne seg her, men det finnes heldigvis en god del whiskyer som ligger et nivå eller to over standardtapningene. Mange av disse leverer noe ekstra uten nødvendigvis å blakke en helt. Vi snakker her om prisklassen mellom ca 600 og 1.000 kr, så det kan være fornuftig å kjøpe noe man enten har smakt før eller noe fint fra et destilleri man kjenner godt ellers. Man behøver selvsagt ikke å stoppe der, og har man lyst til å bruke litt ekstra finnes det whiskyer i alle tenkelige prisklasser. Hva med for eksempel en 64 år gammel Macallan til 460.000 USD? Noen greie kontrollspørsmål kan være: Har du et favorittdestilleri? Har de en spennende whisky innenfor en prisklasse du synes er ok? Får den jevnt over gode anmeldelser? Hvis svaret er ja på alle 3 er det egentlig bare å handle. Eksempler på litt mer fancy whiskyer som koster under 1.000 kr på polet: Springbank 15, Glengoyne 17, Ardbeg Uigeadail, Laphroaig 18 og en drøss med forskjellige varianter fra Glenmorangie.
5. En whisky som “ingen” har hørt om eller ihvertfall ikke har smakt
Denne siste whiskyen er egentlig mer en investering enn noe man sitter og koser seg med alene en sen høstkveld. Den kanskje beste (og billigste) måten å utvide whiskyhorisonten sin på er å smake på andres whisky, og det er nettopp her denne kommer inn. Hvis du serverer et glass av denne flasken på en annen whiskyentusiast som aldri har smakt den før bygger du viktig goodwill, som ofte betaler seg gjennom at du får en dram eller to av noe spennende som denne personen måtte ha på lager ved en senere anledning. Slik jeg ser det finnes det tre hovedvalg av denne typen whisky:
a) Du kjøper en independent tapning av et destilleri de fleste kjenner til og liker (etter min erfaring har folk en tendens til å kjøpe originalt hvis de kan). Det finnes independents av denne typen i mange forskjellige prisklasser, så her har du en god del å velge mellom.
b) Du kjøper en flaske fra et nedlagt destilleri eller et som produserer lite maltwhisky. Dette valget kan være ganske dyrt, men finner du noe legendarisk kan du fort få litt ekstra goodwill (kanskje du får tre eller fire forskjellige smaker neste gang du er på besøk hos personen?). Hvis mulig bør man gjøre litt research før man handler. Alle utgavene av for eksempel Port Ellen eller Brora er ikke nødvendigvis like bra.
c) Den billigste løsningen er å kombinere dette med kategori 3, og impulskjøpe en whisky i utlandet som de ikke har på polet. Er du heldig dekker du begge kategoriene for noen få hundrelapper. Det kan imidlertid være lurt å passe litt på her: hvis du har kjøpt en whisky som smaker helt forferdelig reduserer du sjansen for å få smake på den beste whiskyen til gjesten din. En måte å unngå problemet på kan være å vente med å åpne flasken til du har besøk. Da kan gjesten din i hvert fall ikke beskylde deg for å prøve å forgifte ham/henne med vilje.
Fortsettelse
Når man er fornøyd med basisen er det bare å fortsette samlingen. Erfaringsmessig må man også tette igjen hull nå og da – dette er tross alt en forbruksvare.