Glengoyne – Ten Years

Glengoynes 10 år gamle single malt whisky fra Highland-distriktet byr på flere overraskelser. Den kan være lett å overse, men den har mange spennende smaker og lukter til tross for sin lave pris. Siden den inngår i vinmonopolets standardutvalg bør den også være lett å få tak i.

Glengoyne – Ten Years

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum40 %
LandSkottland
DistriktHighlands
DestilleriGlengoyne
UtgiverGlengoyne

Denne flasken ble egentlig kjøpt fordi den var billig, og for meg ukjent, noe som gjorde den til et naturlig sted å starte nosing-hobbyen for alvor. Flasken har et klassisk,stilrent og upretensiøst utseende. Etiketten skryter som de ofte gjør av flaskens innhold: “Like all Glengoyne malts, the Ten Years Old is distilled from air-dried barley untainted by the harshness of peat smoke. A natural, bright gold in colour, it has a clean smooth warming taste; delicate flavours of fresh green apples, oak and toffee; and a hint of almonds and liquorice, all leading to a sweet, malty finish. A subtle, complex whisky with the ‘Real Taste of Malt’.”

Presentasjon:
Her har destilleriet rett. Whiskyen er klar, og relativt mørk til å være såpass ung. Det presiseres på flasken at den ikke er tilsatt fargestoffer, noe som tyder på at den nesten aggressive sherryfatlagringen til Glengoyne har satt sitt preg allerede etter 10 år. Whiskyen viser ikke tegn til mist eller partiker, noe som tyder på at den er kjølefiltrert.

Lukt:
Neat bærer nesen preg av tørket frukt (dadler og rosiner), sitrus (søt appelsin) og vaniljekrem, med en krydret note helt bakerst (timian). Etter å ha tilsatt litt vann (husk på at whiskyen bare holder 40 %), og etter å ha latt den hvile i noen minutter blir lukten markant søtere og mer sammensatt. Kontrastene viskes noe ut, noe som skaper en fin harmoni, men som samtidig gjør det vanskeligere å skille ut noter. Kryddernoten bakerst er nå nesten borte, men frukten har blitt tydeligere, vaniljen er også litt dempet. Malten melder nå sin ankomst, som en relativt søt lukt av vått korn. Jeg møter også en litt bitter note som kommer og går litt (bitter sherry), men uten å ta overhånd. Faktisk skaper denne en litt spennende kontrast til det søte. Tilsetter man mer vann blir malten og det litt bitre sherrypreget tydeligere (noe på bekostning av vaniljen). Fruktigheten holder seg til en viss grad og blir møtt av et svakt floralt preg (først og fremst jasmin)

Smak:
Uten vann kan den virke krassere enn lukten tyder på, med preg av hvit pepper, anis, grønne epler tørket frukt (dadler og rosiner) og lys kaffe, kombinert med tydelig maltsmak på sidene av tungen. Tilsatt vann møter man også en bitterhet som kan minne om kardemomme, samtidig som kaffesmaken får et caffe latte-aktig preg. Smaken av tørket frukt vedvarer og møter en svak appelsinsmak. Ettersmaken er først og fremst krydder (oregano), hvit pepper og malt. Tilsetter man litt mer vann kommer vaniljen tilbake, og forsterker fruktsmaken, peppersmaken vedvarer i dempet form, og man møter først og fremst caffe latte og malt i ettersmaken.

Konklusjon:
Det finnes langt mer kompliserte whiskyer enn denne, men det er fortsatt mye å bryne seg på. Uten å legge for mye vekt på prisen mener jeg at den er viktig her, siden jeg synes man får veldig mye for pengene. Dette er en desert/sommerwhisky som kan nytes hele året. Dropp cognacen til kaffen, og prøv et glass Glengoyne Ten Years i stedet. Den kan også vannes en god del ned som et alternativ til pjolter.

81/100

– Rasmus

Glengoynes hjemmeside

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises