Glenkinchie er ikke det destilleriet som har imponert oss mest her på Skotsk Taake. Nettopp derfor er det viktig å prøve flere whiskyer derfra - en eller to er rett og slett ikke nok til avfeie et destilleri. 20 år, hvorav 10 på brandyfat, er spennende i seg selv. Kanskje særlig når det er snakk om en lavlandswhisky.
En ungdommelig Bunnahabhain flasket av Douglas Laing i Provenance-serien. ”Feisty” betyr sprelsk eller livlig på norsk. Vanligvis forbinder vi Bunnahabhain med stødig ro og eleganse. Får vi et nytt bilde av destilleriet med denne varianten?
Av alle stedsnavn som kan stå på en blendflaske er ikke Campbeltown det verste. Når de ser flasken vil nok mange tenke på Springbank, og i dette tilfellet tar de ikke feil. Vel, ikke helt feil i hvert fall.
Det er november og det er mørkt. Man vil ha noe som varmer, noe kjent, men komplekst. En dram som du kan sitte med i glasset noen timer og vente på snøen. Hva er da mer passende enn en peated whisky som både bærer navnet ”Darkest”, og som har fått en real finish på et sherryfat? Vi finner ut om Bowmore 15 Years Old Darkest har det som skal til for litt varme og whiskyglede.
Splitte mine bramseil; en whisky for skotske sjørøvere? Hvordan kler den delikate whiskyen til The Balvenie sluttlagring på romfat i denne varianten?
Tredje og siste whisky ut i Springbank sin spennende serie med Rundlets & Kilderkins er en Hazelburn. I dette tilfellet er den en trippeldestillert variant som har fått 10 år på disse småfatene. Vi er vanligvis veldig positive til Springbank og er spente på hva dette populære destilleriet i Campbeltown skal skjemme oss bort med denne gangen.
Det er ikke første gang vi gir oss i kast med en bourbon fra Buffalo Trace her på Skotsk Taake, og får vi det som vi vil blir det nok ikke siste heller. Hva skjuler seg egentlig i denne prangende flasken, med en liten statuett av en mann til hest på korken?
Vi tester endelig standardwhiskyen til Bowmore. Den er et vanlig syn hos de fleste utsalg, og er en av de mer kjente fra whiskyøyen Islay. Den har en tendens til å ha både venner og fiender. Skotsk Taake har tidligere flagget en noe skeptisk holdning, men vi går som alltid Bowmore 12 i møte med et åpent sinn.
Majoren James Grant var en viktig figur i Glen Grant-destilleriets historie. Viktoriansk gentleman, eventyrer, arbeidsgiver og filantrop. James Grant har for lengst gått bort, men i dag står vi igjen med det gode destilleriet Glen Grant, og den mindre gode "The Major's Reserve".
Har du sansen for whisky med kraftig røyksmak? Synes du Lagavulin, Laphroaig og/eller Ardbeg er blant det beste man kan ha i glasset? Har du lyst til å utforske et annet destilleri av denne typen? I så fall er Kilchoman det mest naturlige valget. Og når du først er i gang: Hvorfor ikke begynne med en av de tidligere tapningene derfra?