Caperdonich The Coopers Choice 14 YO, 1998 – 2012, Heavily Peated
Noen ganger er det fint med en røykwhisky som ikke er fra Islay. Ikke nødvendigvis fordi kvaliteten er bedre, men fordi man får en litt annen vinkling på noe kjent og kjært.
Noen ganger er det fint med en røykwhisky som ikke er fra Islay. Ikke nødvendigvis fordi kvaliteten er bedre, men fordi man får en litt annen vinkling på noe kjent og kjært.
Kunsten å lage en godkjent single grain whiskey uten aldersbetegnelse. Kan det være rødvinsfatene som gjør det?
Nå som Glengyle endelig kommer med sin første standardwhisky, Kilkerran 12, har den egentlig bare to oppgaver: Den første er selvfølgelig å smake godt, og den andre er å etablere Kilkerrans identitet som Cambeltown-whisky. Forhåpentligvis klarer den begge med glans
43 år på bourbonfat var tydeligvis litt for mye for Ben Nevis denne gangen. Synd egentlig, for dette er nesten veldig bra.
Det er ingen tvil om at Aberlour er et bra destilleri, men hva kan man egentlig forvente av en taxfree-whisky på 40 %?
15 år gammel uavhengig Ardbeg, destillert på 90-tallet? Ja takk.
Noen destillerier har fått et rykte som ikke står helt i stil til kvalitet. Abhainn Dearg er f.eks. kjent for å lage ganske mediokre greier. Spørsmålet er om de få whiskyene som har blitt solgt fra destilleriet så langt egentlig er dårlige, eller om de rett og slett ikke er ferdige ennå.
Hvorfor er cask strength nesten alltid bedre enn nedvannet vare? Springbank 12 er sannsynligvis det eneste argumentet man trenger.
Billig bourbon med lite fanfare har sine bruksområder, men de er ikke nødvendigvis en stor smaksopplevelse hvis man drikker dem neat.
Du vet det umulig kan være fantastisk når en single malt i 2016 koster under fire hundre kroner. Du vet også at NAS – No Age Statement – er som å spille russisk rullett med smaksløkene hvis purung kornsprit ikke er din greie. Allikevel tar nysgjerrigheten noen ganger overhånd og man bare må prøve et noe tvilsomt produkt.