Henter anmeldelser
Artikler i kategorien Maltwhisky
Sist vi smakte Edradour etterlyste vi et produkt som levde opp til lovnaden om et håndverksprodukt. Her får vi ufiltrert single cask Edradour , uten farge, flasket på 46 % og med aldersbetegnelse. Det er et Caledonia vi takker ja til her på Skotsk Taake.
Glenfarclas 105 - Whiskyen som begynte som en julegave på 1960-tallet, og skulle ende opp med å revolusjonere det skotske whiskymarkedet, og som dessuten er en trivelig priset sherrybombe fra Speyside-distriktet.
Et ankepunkt ved Caol Ilas offisielle tolvåring er at alkoholvolumet er litt for lavt. Hva skjer når Gordon & MacPhail blander to 12 år gamle sherryfat fra dette destilleriet og serverer dem ved full fatstyrke?
Hva skal man egentlig forvente av en vatted malt? Lochlins har en presentasjon og en pris som minner om billige blends, men inneholder altså ikke grain whisky.
Cragganmore 12 skal på mange måter være eierens flaggskipwhisky for Speyside-distriktet. Whiskyen er relativt lett tilgjengelig, og prisen er stort sett relativt lav (til en maltwhisky å være). Men hvordan lukter den? Hvordan smaker den? Og hva er historien bak destilleriet?
Springbank står høyt i kurs her på Skotsk Taake, og for min del er det vanligvis en sann glede å helle noen dråper fra Campbeltowns mest ikoniske destilleri i glasset. Så kommer imidlertid det store spørsmålet: Klarer den uavhengige tapperen Chieftain's å gjøre dette riktig?
I forbindelse med fotball-VM i Brasil i 2014 bestemte Ardbeg seg for å gi ut en whisky som langt på vei hyller det brasilianske landslaget. Man kan kanskje lure på hva latinamerikansk fotball har med røyktung whisky fra en forblåst skotsk øy å gjøre, men det er da en slags tanke bak det?
Skotsk Taake møter for første gang standardtapningen fra et av Skottlands minste destillerier, Edradour 10. En whisky vi ikke ser så mye til her til lands, foreløpig. Vi blir lovet et håndverksprodukt fremstilt på tradisjonell måte, og vi vurderer om dette er en single malt vi ønsker oss mer av.
Skotsk Taake har tidligere anmeldt portvinslagret Glenmorangie, og nå er det på tide med en tilsvarende whisky – men med langt mer sexy navn: The Quinta Ruban. Glenmorangie er flinke med ord, og nå er det vår oppgave å beskrive smaken.
Darach Ùr: Mange har sikkert sett det tykke blå røret i whiskyhyllene på en eller annen taxfreebutikk, og en del har sikkert plukket med seg en flaske også. Kommer jeg til å like den? Er den verdt en smak? Er den verdt et kjøp? Her er Skotsk Taakes svar.