Ledaig Single Malt

Vårt første besøk på Mull markeres med en nå utgått offisiell tapning av Ledaig. En ung variant som senere har fått en makeover. Vi tester en billigere røykwhisky fra et litt mindre kjent destilleri og ser om den kan konkurrere i en stadig mer populær fagdisiplin. Er dette en skjult skatt?

Ledaig Single Malt

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum42 %
LandSkottland
DistriktIslands
DestilleriTobermory
UtgiverTobermory

Den kanskje mest varierte whiskydistriktet i Skottland er Islands (offisielt en del av Highlands-distriktet, men regnes av mange, inkludert Skotsk Taake, som et eget distrikt red. anm). Det er heller ikke snakk om et konsentrert geografisk område. Det strekker seg fra Arran som ligger et godt stykke sør til klassiske Highland Park i nord, og det å komme med en samlende, fullgod karakteristikk er ikke lett, men det er kanskje det som gjør dem spennende? Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å fordype meg i øyen Mulls eneste destilleri, Tobermory, med utgangspunkt i whiskyen med samme navn. Men det hadde seg slik at en Ledaig jeg fikk av en turkamerat har fått noen korkproblemer, og da får denne nå prioritet. Jeg kommer altså med litt flere betraktninger rundt selve destilleriet ved en senere anledning. Det som gjør Ledaig interessant er at det er den varianten av Tobermory som er peated. Dette er en eldre offisiell tapning uten aldersbetegnelse, og Tobermory har senere oppdatert rangen og den Ledaigen du finner på polet til 550kr (mai 2014) holder 46,3% og er ikke kjølefiltrert. Jeg vil nok forvente at det er en god del forskjell på den nye versjonen og denne, men håper anmeldelsen gir ett visst inntrykk av at det finnes rimelige (og unge) røykwhiskyer der ute. Ung trenger ikke være dårlig, fordi for oss som liker røyksmak er smaken nettopp sterkere når whiskyen har ligget begrenset tid på fat.

Presentasjon:OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sparsomt design. Da jeg mottok flasken av turkameraten var den uten boks, men har senere funnet ut at den kom i en grå boks. Etiketten er like spennende som et rundskriv fra kommunal- og moderneringsdepartementet. Det står imidlertid tilstrekkelig informasjon om hvor den kommer fra og noen smaksnotater. Whiskyen er ganske lyst gyllen i farven, Den har et greit cling, men virker ikke spesielt oljete.

Lukt:
Førsteinntrykket er ikke all verden. Stram torvrøyk, litt modellim, og litt eplecideredikk. Det vitner om en ung whisky hvor preg av destillatet leder an i opplevelsen. Opplever fatene som ganske passive. På den positive siden er maltduften meget god og harmonerer fint med røyken. Jeg kjenner videre litt flau kaffegrut, marsipan, og et mildt sjøpreg. Det er også noen grønne toner av nyslått gress, asparges og kanskje litt blomkål. Vann hjalp nesen et godt stykke på vei og jeg fikk litt syrlige epler, gammel tauverk, sjø og røyken harmonerer fortsatt fint. Nå begynner vi å nærme oss Islay! Det er fortsatt ingen stor kompleksitet å spore, men unotene er såpass dempet at jeg gir den godkjent.

Smak:
Overraskende mild i utgangspunktet til å være en ung whisky, og har en veldig lett munnfølelse. Så slår den til med hvitt pepper, men jeg lurer på om 42% er litt tamt da dette kunne slått an hos en Taliskervenn. Jeg synes den har en skuffende svak maltsødme, og den klarer ikke bære frem noe utover mørk sjokolade, noe toffee og svidd karamell. Den mangler fylde og når ingen topper. Slutten uten vann er tørr, røykfylt og kjedelig. Vann løfter den søte malten frem, og selv om munnfølelsen gir inntrykk av en litt tynn whisky er den smaksmessig nå en mye mer vital affære. Røyken har fått mer fylde og seiler inn på en godt røkt sardin mot slutten. Finishen har et lite hvisk av menthol og torvrøyk, og er litt metallisk-søt. God varighet på ettersmaken, og skulle ønske den var bedre.  Ledaig slipper skammekroken, men er fortsatt en Talisker 10 med knekt støttehjul, og en Caol Ila 12med vann i knærne. Den mangler rett og slett finesse.

Konklusjon:
Jeg hadde ikke de største forhåpninger i utgangspunktet og lot meg heller ikke imponere. Spesielt hvis man skal sammenligne med andre whiskyer i denne populære stilarten. Den mangler en tydelig profil, virker nærmest kastrert, og det blir fort et problem i en whisky som lar seg drive mer av destillatet enn fatkarakteren. Jeg håper jo selvfølgelig å få prøvd den nye varianten som har aldersbetegnelse, høyere alkoholprosent og viktigst av alt ikke er filtrert til døde. Tobermory er en outsider og jeg håper at de andre variantene kan by på gode opplevelser.

57/100

– Anders

Tobermorys hjemmeside.