Glenmorangie A Tale of Ice Cream

Glenmorangie A Tale of Ice Cream fortsetter destilleriets “A Tale of…”-tematikk; et slags forsøk på å fokusere på assosiasjonene smaken og lukten frembringer. Hvis man er litt puritaner, foretrekker klassiske aldersbetegnelser med velutvalgte fat, kan dette virke litt teit. Hvorfor skal man på død og liv få whisky til å etterligne noe annet? Spørsmålet jeg stiller er “hvorfor ikke?”. For det første er ikke dette konseptet nytt, noe whiskyer som Spice Tree, Orchard House og Smokehead er eksempler på. Dessuten finnes det en tid og et sted for alt. Hvis jeg plutselig får lyst på en whisky med masse vaniljesmak, en som kan funke som et alternativ til dessert, ser Glenmorangie A Tale of Ice Cream plutselig veldig fristende ut.

Det er lov å ha forventninger til denne. Hvis det er et destilleri som virkelig kler vaniljerike bourbonfat må det være Glenmorangie. Tapninger som Artisan Cask, Astar og Ealanta er klare bevis på det. Selv den vanlige 10-åringen er et tydelig eksempel. Samtidig kommer denne typen eksperimentering ofte med et lite kompromiss: Jakten på en tydelig smaksprofil kan gå ut over både kompleksitet og balanse.

Glenmorangie A Tale of Ice Cream kan kjøpes på Vinmonopolet fra 6. november 2024 for 1200,-

Lukt

Forventningen var en slags variant av Astar, men dette lukter da mye mer i retning av gode gamle Glenlivet Nàdurra 16 YO? Med disse intense notene av vanilje, anis, banan og crème brûlée? Men det er ikke en negativ sammenligning – tvert imot, dette er moderne fatdrevet whisky på sitt beste. Hva mer? Glenmorangies klassiske sitrus (appelsinskall) og masse tropisk frukt: hermetisk ananas, papaya, kokos, kamfer og litt melis. Litt vann gjør at whiskyen holder på dessertprofilen, men vi snakker mer bløtkake enn iskrem. Nybakt sukkerbrød, bakt banan, arme riddere, mer crème brûlée og vanilje.

Smak

Også på smaken viser whiskyen stolt frem den amerikanske eiken som måtte bøte med livet for tønnene den har ligget på. Stor vanilje, kamfer og tropisk frukt. Egentlig er smaken ganske lik lukten. Anis, physalis, pakistansk mango, kardemomme, kokos, ananas og banan. Munnfølelsen er fin og oljete, smaken er søt, men med nok tanniner til å skape balanse. Epleskall, appelsinjuice (fra konsentrat), mer vanilje og byggmalt. Vann gjør smaken enda søtere, uten at det egentlig er noe galt med det. En nesten raffinert sukkersødme nå, men fortsatt mye frukt og vanilje. Skummelt behagelig og lettdrikkelig.

Konklusjon

Dette er ikke en kompleks whisky. Tvert imot er den veldig direkte, tilgjengelig, nesten banal. Men det gjør virkelig ingen ting. Dette er en dessert med litt færre kalorier, godteri på flaske, en eksplosjon av søte bourbonfat i flott samspill med Glenmorangies myke og elegante profil. Hvis du liker Glenmorangie Astar, Aberlour a’bunadh Alba, Glenlivet Nàdurra eller generelt urøkt whisky med massiv first fill bourbon-profil er det bare å løpe og kjøpe.

83/100

– Rasmus

Glenmorangies nettside