Glenkinchie er ikke det destilleriet som har imponert oss mest her på Skotsk Taake. Nettopp derfor er det viktig å prøve flere whiskyer derfra - en eller to er rett og slett ikke nok til avfeie et destilleri. 20 år, hvorav 10 på brandyfat, er spennende i seg selv. Kanskje særlig når det er snakk om en lavlandswhisky.
En ungdommelig Bunnahabhain flasket av Douglas Laing i Provenance-serien. ”Feisty” betyr sprelsk eller livlig på norsk. Vanligvis forbinder vi Bunnahabhain med stødig ro og eleganse. Får vi et nytt bilde av destilleriet med denne varianten?
Av alle stedsnavn som kan stå på en blendflaske er ikke Campbeltown det verste. Når de ser flasken vil nok mange tenke på Springbank, og i dette tilfellet tar de ikke feil. Vel, ikke helt feil i hvert fall.
Det er november og det er mørkt. Man vil ha noe som varmer, noe kjent, men komplekst. En dram som du kan sitte med i glasset noen timer og vente på snøen. Hva er da mer passende enn en peated whisky som både bærer navnet ”Darkest”, og som har fått en real finish på et sherryfat? Vi finner ut om Bowmore 15 Years Old Darkest har det som skal til for litt varme og whiskyglede.
Splitte mine bramseil; en whisky for skotske sjørøvere? Hvordan kler den delikate whiskyen til The Balvenie sluttlagring på romfat i denne varianten?