Grain whisky brukes først og fremst i produksjonen av blends. Heldigvis hender det også at uavhengige tappere utgir utgaver av denne interessante whiskytypen til nytelse på egenhånd. Prisene er vanligvis noe lavere enn maltwhisky, så hvis man har lyst på noe gammelt som ikke koster en formue kan disse tapningene være gode alternativer.
Vi gir oss i kast med et nytt bokssett. Denne gangen er det et variert utvalg med uttrykk fra BenrRiach som skal vurderes. Vi begynner med tiåringen, Curiositas, som er noe så morsomt som en røkt Speysider.
I forbindelse med den årlige Fèis Ìle-festivalen på Islay gir de lokale destilleriene ut spesialtapninger i begrenset opplag, slik at de besøkende entusiastene får mulighet til å prøve noe de ikke har smakt før. Denne anmeldelsen tar oss tilbake til 2010, og det legendariske destilleriet Lagavulin.
Skotsk Taake vurderer med dette en 19 år gammel Clynelish fra den uavhengige tapperen Blackadder, og utforsker samtidig fenomenet "Raw Cask". Hva skjuler seg under korken i denne flasken tro?
Vi fortsetter med en blend, og her har vi en riktig klassiker skal vi tro whiskylitteraturen. White Horse er en lett tilgjengelig og rimelig blend som oser britisk pubkultur. Har den en like naturlig plass i barskapet hjemme?
Det er på tide at vi smaker litt på noen av de mange blends som er der ute. Vi tar for oss den kjente og kjære Johnnie Walker Black Label, og unner oss litt hverdagsluksus.
Nok en sherrytung dram fra Gordon & MacPhail, denne gangen destillert av Speyside-destilleriet Strathisla. Når en whisky har en såpass mørk naturlig farge er de vanligvis intense greier både på smak og lukt, og denne er ikke et unntak.
Vi følger Talisker med interesse her på Skotsk Taake, og når det kommer noe nytt lar vi oss friste. De er nå ute med oppfølgeren til den noe underveldende Storm. Kan Talisker Dark Storm endelig vise at disse variantene uten aldersbetegnelse har noe for seg?
Når man begir seg ut på et whiskyblogg-prosjekt må man benytte sjansen til å teste så mange whiskyer som mulig. Med en drøy time å slå i hjel på et lokalt vannhull valgte jeg derfor å teste denne amerikanske blenden, mest fordi jeg ikke hadde prøvd den før. Jeg har blitt positivt overrasket før, så hvorfor ikke denne gangen?
Vi har anmeldt mange whiskyer fra Islay, men vi har fortsatt ikke kommet til Bowmore. Dette gjør vi bot for nå, og prøver en barsking lagret på bourbon first fill og cask strength. Bowmore Tempest lover storm i et whiskyglass, og vi krysser fingrene for at den dufter bedre enn drukkenbolten Caliban fra Shakespeares stykke.