Henter anmeldelser
Artikler skrevet av Anders
Vi tar endelig turen til Kentucky for å smake på en skikkelig Bourbon. McAfee’s Benchmark Old No. 8 Brand er en rimelig og tilgjengelig variant som viser muskler. Det er Buffalo Trace som står bak, og vi får en oppvisning i klassisk amerikansk whiskeyproduksjon.
Vi skal nord-østover i Highlandsregionen og smake på en whisky mange har hørt om, men kanskje ikke smakt. Det er et møte med et destilleri som har et godt rykte, og vi undersøker om Clynelish 14 lever opp til dette.
Vi har kommet til siste smaksprøve i boksen fra GlenDronach. Den forrige imponerte stort, og boksens eldstemann GenDronach 18 har fått navnet etter grunnleggeren James Allardice. En mann som hadde en fargerik personlighet. Hva slags personlighet har whiskyen ”The Allardice”?
Vi har kommet frem til den tredje prøven i boksen, og nå er det GlenDronach 15 som skal prøve å overbevise oss. Vil den noe eldre utgaven vise en ny side av destilleriet? Mener de Revival som i en fornyelse eller er det en ren vekkelse?
Vi går videre med prøvesmaking av GlenDronach, og nå er det standardutgaven GlenDronach 12 ”Original” som skal til pers. Forrige opplevelse var positiv, kan dette destilleriet ta oss med videre til nye høyder?
GlenDronach er et gammelt destilleri som etter en nyoppstart i 2002 skal trekkes frem fra glemselen. GlenDronach tilbyr smaksprøver i en hendig boks, og vi tester den yngste først. The GlenDronach Octarine, en åtte år gammel speysider som byr på både sherry og bourbon.
Det ellers så konservative Laphroaig viser en progressiv side – ved å se bakover tid. Ung sprit lagret på små fat, slik man engang gjorde i tiden, hva gjør det med monsteret fra Islay?
Nok en Speysider, og denne gangen en litt annerledes variant fra profilerte Glenfiddich. Kan en aggressiv sluttlagring på både amerikansk og europeisk jomfrufat dra en relativt konvensjonell bourbonlagret Glenfiddich i en spennende retning?
Skotsk nasjonalfølelse, litteratur og mat er aspekter ved en ung og billig Arran. 25. Januar ble Robert Burns sin fødselsdag feiret verden rundt, og Skotsk Taake prøver i den anledning en whisky som bærer forfatterens navn. Blir det Auld Lang Syne og søt musikk, eller bare søt whisky?
Vi prøver en eldre utgave av Laphroaig. De fleste vil sidestille lengre lagringstid med høyere kvalitet. Kan den ekstra tiden på fat temme den uvørne og hissige whiskyen fra Islay, og er den verdt de ekstra hundrelappene?