The One Blended Whisky

Whisky fra diverse destillerier på de britiske øyer. Halvveis brandet som om det skulle vært engelsk single malt. Skeptisk.

The One Blended Whisky

Nosinginfo

TypeBlend
Alkoholvolum40 %
LandN/A
DestilleriN/A
UtgiverThe Lakes Distillery

Det er så kort tid siden jeg lovpriste engelsk whisky for integritet og craftproduksjon, at det nesten blir litt komisk å ta for seg The One. Selv om Cotswolds Single Malt Whisky ikke helt traff noen nerve hos meg, er det et genuint produkt som gir oss et innblikk i hvordan whiskyen som ble destillert for noen få år siden ved Cotswolds Distillery er. Med det i bakhodet er whiskyen både interessant og engasjerende. Tenk om andre engelske destillerier hadde holdt seg i samme spor.

The Lakes Distillery utenfor Cockermouth (det var jo også noe å kalle landsbyen sin…) i Englands Lake District, er forsåvidt et spennende destilleri. Alle nye destillerier har teoretisk sett mulighet til å bli det neste Brora, det neste Springbank, men det tar gjerne noen tiår før vi i det hele tatt begynner å se konturene av noe slik. I mellomtiden kan man teste unge tapninger, noe som ofte i våre dager viser seg å være god whisky. Dessverre er ikke dette lokal whisky, det er ikke uferdig maltsprit en gang (som et annet engelsk destilleri har gjort med hell). Dette er en blend bestående av assortert whisky fra de britiske øyer. Så Skottland da, sannsynligvis? Kanskje Irland også da? Wales muligens? Den kan til og med inneholde engelsk whisky, men ikke noe av innholdet er produsert på The Lakes Distillery, så at de i det hele tatt nevner destilleriet på flasken er i beste fall bortkastet, i verste fall villedende.

Historien om The Lakes Distillery får jeg formidle en annen gang. Dette produktet fortjener ikke assosiasjonen. En helt unødvendig whisky i utgangspunktet, selv om det ikke nødvendigvis betyr at den er dårlig.

En stor takk til Petter for donasjonen!

Presentasjon:
Som jeg hinter til i introduksjonen gjør ikke flasken nok for å fortelle oss at whiskyen slett ikke kommer fra The Lakes Distillery – et navn som står med relativt store bokstaver på baksiden. 40 % alkohol er som forventet, men det whiskyen faktisk skal ha for er den fine lyse, og naturlige fargen. En farge de ikke en gang prøver å skjule med mørkt glass.

Lukt:
Selv om innstillingen begynner litt negativt, gir lukten grunn til optimisme. Selvsagt lukter det ungt og simplistisk, men den herlige syrligheten som kontant tar kontrollen fra start gjør seg meget bra. Et stort lass sitrus – først og fremst fruktkjøttet og skallet til sitroner, men også en anelse grapefrukt og et hint av mandarin – og som om dette ikke var nok naturlig syrlighet er det jaggu et hint av riseddik her også. Over tid kommer det til litt sødme – vanilje, lys fudge og sukkererør. En liten dråpe vann ødelegger ikke lukten direkte, men den blir, vel, litt mer typisk blend. Mer utpreget raffinert sødme og en anelse våt ull. Samtidig kommer det til litt Bassetts Allsorts, litt eple og et mildt røykpreg.

Smak:
Mange whiskyer, og kanskje særlig blends kan skuffe på smak etter god lukt, men The One leverer langt på vei det den lover. Det er riktignok noe mer bitterhet på bekostning av syrligheten – i retning av klorofyll og sort te. Sitrussmaken er selvsagt markant tilstede, og er enda mer sitronstyrt enn lukten. Vanilje, tørr hvitvin, syltet ingefær og en liten klype sukker. Sødmen er imidlertid svært dempet, og munnfølelsen er relativt tørr med en bitter mot besk finish. En dråpe vann… og… wow! Ikke bare holder kvaliteten seg fra da whiskyen var neat, men den overdrevent tørre ettersmaken må vike, de syrlige sitruspregene vinner tilbake terreng fra det bitre, og litt melne epler, litt honningmelon, røyk og litt lakris gir whiskyen mer å spille på. Selvfølgelig er det typisk grainsødme nå også, men den er ikke plagsom i det hele tatt.

Konklusjon:
Ok, her må det spises litt hatt, eller “humble pie”, eller hva som blir det riktige uttrykket. Kritikken mot villedende informasjon og tvilsom branding fra introduksjonen står fortsatt ved lag, men dette er rett og slett en veldig god billigblend, som elegant beviser at forventninger kan overgås og at fordommmer kan være ganske idiotisk. Er den “The One”? Det er å ta hardt i, men er du på jakt etter en frisk og ukomplisert, men svært kløktig sammensatt whisky i denne klassen, er denne et godt valg. Hvis du finner den da…

74/100

– Rasmus

The Lakes Distillerys nettside