Famous Grouse

Det hele begynte på slutten av 1800-tallet, i høylandsbyen Perth. En vinhandler med det sexy etternavnet “Gloag” bestemte seg for å lansere sin egen blend. Whiskyen fikk navn etter det skotske høylandets kanskje mest populære fugl – rypa. Whiskyen ble fort en suksess, og til tross for utfordringer knyttet til forbudstiden i USA, klarte The Famous Grouse å finne sin posisjon i markedet. Etter drøyt 70 år i Gloag-familiens eierskap ble merket kjøpt opp av Highland Distillers i 1970. I 1999 ble Highland Distillers kjøpt opp av Edrington-gruppen, som fortsatt eier merket.

Interessant nok er den berømte rypa både Norges og Skottlands mest populære whisky (basert på salgstall ihvertfall). At en rypewhisky også slår an her, er kanskje ikke så overraskende, da også vi har mulighet til å bedrive rypejakt på viddene i piskende regn og vind. Jeg gjør det nå og da selv til og med, men da vanligvis med Highland Park (en whisky som riktignok inngår i The Famous Grouse) til kveldskosen, fremfor rypeblenden. Utover Highland Park er denne whiskyen forbundet med andre Edrington-eide destillerier som Glenrothes og til en begrenset grad Macallan, såvel som Glenturret, Tamdhu, Bunnahabhain og Glenglassaugh. Om alle (eller noen av) disse inngår i nåtidens The Famous Grouse har jeg ingen formening om, og det er kanskje ikke så nøye heller.

Det har etterhvert dukket opp flere rypewhiskyer på markedet, som bl.a. The Naked Grouse, Gold Reserve 12 YO, The Black Grouse, The Snow Grouse m.fl. Standardtapningen kan kjøpes på polet for 400,- (januar 2022). Hvis du er skikkelig fan har de også en 4,5 liters flaske for ca 2.645,- (januar 2022).

Lukt:
Syrlig og snerpete, men likevel med en liten anelse sherry. Man begynner dessverre å kjenne lusa på gangen når det gjelder kontemporære standardblends. Ikke det at alle nødvendigvis er like, eller dårlige for den saks skyld, men det største spørsmålet pleier å være i hvor stor grad ellers ok whisky er dominert av syrlighet og raffinert sukkersødme. Sitron, eplecidereddik, Cointreau, rooibos-te, sur melk, svidd gummi, honning og smørkaramell. Vann gjør absolutt ingenting for lukten.

Smak:
Enda mer syrlig enn på lukten. Masse sitron og eddik, mild melkesjokolade, umodne gule plommer, honning, hasselnøtter og karamellsaus. På den positive siden er det ikke noe voldsomt alkoholstikk her, men syrligheten sier fortsatt mye om hvor umoden whiskyen er. Krekling, løvetann og litt ginseng. Med vann smaker det først og fremst mer utvannet. Litt ekstra sjokolade kanskje? Og litt gjøksyre? Det er uansett ikke veldig mye å hente.

Konklusjon:
Jeg har ingen forventninger om at en blend til 500 kroner literen skal kunne konkurrere med 25 å gammel maltwhisky, men dette er rett og slett for dårlig til å fortjene å være Norges og Storbritannias mest solgte whisky. Selv hvis du skal blande det ut med soda og isbiter. Menmen, jeg pleier ikke å like den bestselgende musikken eller mange av de mest kritikerroste filmene heller, så det er kanskje jeg som er problemet?

48/100

– Rasmus

The Famous Grouses nettside