The Naked Grouse
Det ble ingen stor rypesesong denne høsten. Mange som liker jakt liker også whisky, og Famous Grouse varmer høstkalde kropper over det ganske land. I år dukket en ny utgave av denne berømte blenden opp polet. The Naked Grouse. Er denne rypa god nok til at sesongen ikke føles helt bortkastet?
Nosinginfo
| Type | Blend |
| Alkoholvolum | 40 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | N/A |
| Destilleri | Flere |
| Utgiver | Matthew Gloag & Son ltd |
Når vi snakker standardblends tenker vi gjerne på Johnnie Walker Red, Bell’s, Grant’s og selvfølgelig The Famous Grouse. Merket selger veldig godt i Skottland, og mange har et forhold til denne. Ofte som turkamerat. Merket het opprinnelig Grouse Brand da Matthew Gloag lanserte blenden i 1897. Rypejakt i høylandet var nok en viktig inspirasjon til navnet og etiketten har helt siden da hatt en illustrasjon av en skotsk rype. Den fikk navnet The Famous Grouse i 1905. Hvor populær den faktisk var på det tidspunktet vites ikke, men det som er sikkert er at blenden har siden 1980 vært en besteselger i Storbritannia.Merket eies i dag av Edrington Group som også sitter på Highland Park og Macallan, to kjente og svært populære merker som inngår i denne blenden. The Naked Grouse er et litt mer forseggjort uttrykk både hva flaskedesign og innhold angår. Blenden har ingen aldersbenevnelse, men produsenten lover en raus sluttlagring på et aktivt sherryfat.
Whiskyen koster i skrivende stund (november 2015) 410 kr på Vinmonopolet og er å finne i mange butikkutsalg over hele landet.
Presentasjon:
Flasken er nydelig med den skotske rypa preget i glasset på siden, og under flasken et fotavtrykk. Ganske ok at man kan lære litt om disse fuglene underveis. Naturkork. Spriten har en dyp bronsefarge, men den er unaturlig som er vanlig i blends. Det samme kan sies om alkoholdstyrken. Den virker ellers ganske lett i glasset. 
Lukt:
En tydelig og dyp sherry som spiller opp med solbær, kanelbark, maraschino, tørket fiken, mandler og hasselnøtter. Eiken virker varm og det er såpass store toner fra sherryfatet at man trenger litt tid før andre preg gjør seg til kjenne. Det er honning, mango og svak røyk. Jeg aner noe yngre grain, men ikke avstøtende i det hele tatt. Det virker som produsenten har tatt høyde for at folk kan finne på å lukte litt på denne. Noen dråper vann henter frem noen korntoner, og jeg kjenner litt byggrynsgrøt og mariekjeks. Det er også mer vanilje og litt syrlighet. Vannet tok vekk en del av slagkraften til sherryen, hvilket langt på vei er whiskyens styrke, og derfor bør man la den være som den er. Denne whiskyen lukter godt, men det man taper er litt flere strenger å spille på når first-fill sherry overdøver nesten alt annet.
Smak:
Den har en god munnfølelse, og ganske fyldig til blend å være. Halvtørr og minner litt om en lavkarbo Highland Park 18. Søt, solbærene er der igjen, samt saltlakris, karamellpudding og litt grain sånn bare for å minne deg om at det er en blend. Ettersmaken, som er av helt akseptabel lengde og styrke med tanke på at det er en blend på 40%, har sjokolade og litt kamfer. Litt vann tilfører dynamikk i smaken, men trade-offen er tydeligere grain. Det er mer røyk nå og tydelig krydder. Chilikakao, muskatt og mer kakao mot slutten. Jeg opplevde den som litt flat uten vann, men likte smakene bedre da. Det blir litt for mye grain med vann.
Konklusjon:
Det er en forutsetning at man liker tung sherry for å like denne her, og det gjør jeg. Det er også en fordel at man ikke har urimelig høye forventinger til en blend i denne prisklassen. Hvis man legger de to premissene til grunn er dette en fornøyelig og trivelig whisky både til hverdag og turer på hytta. Hvis man er glad i The Famous Grouse i utgangspunktet, er det egentlig ingenting å lure på. Vips, så var ikke rypesesongen helt bortkastet likevel.
76/100
– Anders