Glenglassaugh Evolution

Jack Daniel’s har fått passet sitt påskrevet her på siden før. Det er ikke den vondeste whisk(e)yen som finnes, men god er den virkelig ikke. Da er det i det minste fint at fatene kan brukes til noe fornuftig etterpå.

Det begynte egentlig ikke med Jack Daniels. Da Glenglassaugh gjenåpnet etter ca 22 års stillhet, i 2008, hentet de fatene til en av sine to første tapninger – “Evolution” fra Tennessees andre store destilleri George Dickel. Produsenten valgte derfor å sette “Ex-Tennessee Cask Matured” på etiketten. Da avtalen med George Dickel utløp var det mer praktisk å holde på konseptet og forhøre seg med JD om de kunne ta over fatleveransent. Svaret var ja, og konseptet med Glenglassaugh på Tennessee-tønner kunne fortsette.

Da uttrykket ble introdusert i 2012 var whiskyen ung og uferdig. For ung og uferdig for min gane. Siden da har destilleriet rukket å lagre whiskyen sin over lengre tid, og innholdet nå er snarere 7-9 år gammelt. Det har påvirket kvaliteten positivt.

En flaske Glenglassaugh Evolution kan kjøpes på polet for 700,- (juli 2021), eller 75,- for 5cl, hvis du bare har lyst på en smak.

Denne anmeldelsen er basert på en smaksprøve jeg var så heldig å få av importøren. Jeg sender en stor takk for dette, og bedyrer at hvordan jeg fikk tak i whiskyen ikke skal ha noen betydning for karakter eller hvorvidt jeg anbefaler produktet. Bilder gjengitt etter godkjennelse fra importøren.

Lukt:
Tønnenes tidligere amerikanske innhold er så kraftig at det nesten dekker over at dette er en single malt. Nesten. Vanilje, banan, kamfer og en dæsj av Jack Daniels’ klassiske limlukt kommer tydelig frem. Det som fjerner enhver tanke om at selve whiskyen kan være amerikansk sour mash er den fyldige maltlukten. Grapefruktskall, blå plommer, crème brûlée, sukkerlake, manukahonning og havregrøt. Vann gjør lukten mer krydret – okra, sitrusolje, physalis, karve og kalk.

Smak:
Smaken bærer i større grad enn lukten preg av at dette tross alt er relativt ung maltwhisky. Her er det selvsagt plenty med vanilje og sitrus, men også hint av fusel og malteddik. Sødme og syrlighet er relativt godt balansert, og de fruktige pregene, i retning av litt melne epler og også her masse blå plommer, gjør seg ganske godt. Krembanan, grøt, limeskall og fennikel. Med vann harmoniserer smakene relativt godt, men det er heller ingen voldsom bredde her. Nye preg av smørkaramell og litt bark.

Konklusjon:
Sammenlignet med hvordan Evolution var da den ble sluppet er dette både mer harmonisk, mer velsmakende og mer voksent. Samtidig har denne whiskyen sine begrensninger. Det er rett og slett mulig at 7-10 år ikke er nok. At en tapning som denne trenger 12-15. Uansett en anstendig whisky, men hvis jeg skal bruke 700,- på whisky finner jeg meg nok noe annet.

71/100

– Rasmus

Glenglassaughs nettside