Kentucky Jack Bourbon
Billig bourbon med "Jack" i navnet? Skeptisk.
Nosinginfo
Type | Bourbon |
Alkoholvolum | 40 % |
Land | U.S.A. |
Distrikt | N/A |
Destilleri | N/A |
Utgiver | Sodiko NV |
Ok, så du har smakt deg gjennom det som frister av bourbon på polet, og du har lyst til å prøve noe nytt. Eller kanskje du synes 375,- for Four Roses er litt i overkant eller at Jim Beam ikke er noe særlig? Brennevin er dyrt, så jeg har full forståelse for sparetiltak – du kan alltids kjøpe en flaske Kentucky Jack for 360,- (november 2020). Merk: Jeg sier ikke at du bør, jeg sier at du kan.
Hva er det egentlig som er galt med denne? Noen faresignaler er mer åpenbare enn andre: Bourbon fra ikke-oppgitt destilleri, tappet på 40 % og gitt et generisk Kentucky-relatert navn er ikke nødvendigvis oppskriften på god børst. Så var det den delen av navnet som ikke omhandler Kentucky da. Dette er kanskje litt far fetched, men bær med meg: Jeg har så langt anmeldt 3 “whisk(e)yer” med ‘Jack’ i navnet: Jack Daniel’s, Jack Daniel’s Tennessee Fire og zimbabwiske Jacks Whisky. Disse tre har et snitt på 18,3 poeng. Av 100. Hypotesen er altså at whisk(e)y ikke bør hete noe med ‘Jack’. La oss se om det stemmer:
Lukt:
Få ting er så kjedelig som pregløs billigbourbon, og dette må være en av de tammeste på lukt. Litt kokte maiskolber, kakaosmør, kokte neper, ginseng, spearmint og vanilje. Hvor er krydderet? Hvor er treverket? Ok da, så det er litt blyant og en anelse grønn pepper her, men det føles mer som at noen faktisk har puttet blyanter i gryta enn at det kommer fra naturlig interaksjon med quercus alba. Hva enn du gjør: Ikke putt vann i denne. De andre pregene nærmest drukner i kokt mais og dårlig vanilje.
Smak:
Alvorlig talt: Kan en bourbonentusiast faktisk like dette? Det smaker både rått og tamt på en gang, med et overraskende sterkt alkoholstikk, samtidig som smaken er daff og kjedelig. Mild vanilje, litt overkokt rotgrønnsak (nepe igjen, eller kanskje litt pastinakk?), smørkaramell, sur piptobakk og litt sort pepper. Vann klarer hverken å gjøre noe med spritstikket eller den tynne smaken. Det skal sies at munnfølelsen blir en anelse bedre, og at når vaniljen etterhvert tar mer føring er dette faktisk en positiv, om enn kjedelig utvikling.
Konklusjon:
Det er ikke verdt å spare en tier sammenlignet med Jim Beam, eller 16 kr sammenlignet med McAfee’s Benchmark Old No. 8 for den saks skyld. Den trekker i og for seg snittet for whisk(e)y med ‘Jack’ i navnet helt opp til 23,5, men det sier mer om de andre tre. Jeg merker meg at det er flere der ute, som jeg respekterer smaken og bourbonkompetansen til, som genuint synes å like denne. Med all respekt: Denne gangen forstår jeg dere ikke. I min verden er dette såvidt drikkelig, ekstremt kjedelig bourbon, med flere negative enn positive sider.
39/100
– Rasmus