McAfees Benchmark Old No. 8

På Oslo Whiskyfestival i november i fjor var jeg så heldig at jeg fikk med meg et seminar fra Sazerac, selskapet som eier destilleriet Buffalo Trace i Frankfort, Kentucky. Vi fikk en introduksjon av destilleriets historie og smake på de viktigste variantene fra destilleriet. Vi fikk litt dårlig tid mot slutten og jeg fikk ikke smakt alle så grundig som jeg burde, men jeg noterte meg at dette var saker jeg skulle komme tilbake til så snart anledningen ville by seg. Den første vi ble presentert var den yngste, McAfee’s Benchmark Old No. 8 Brand, og føler også her at den er et naturlig utgangspunkt for vår første anmeldelse av bourbons fra Buffalo Trace. Navnet ”Benchmark” tilhørte tidligere Seagram’s, men ble kjøpt opp av Sazerac i 1989. Det at den nå heter  McAfee’s Benchmark er vel antagelig et ønske om å knytte den til Frankfort, der den nå blir produsert. Det står i alle fall på flasken at brødrene McAfee er kjent for å ha staket ut området for nybyggere ved sette såkalte ”Benchmarks” i 1773. Flasken ser forøvrig ut som en flaske Jack Daniels, firkantet med skrukork og en svart etikett. Det er ikke noe luksusprodukt, men skinnet kan som kjent bedra og det er nå smaken som er viktigst.

En ekte ”Straight Bourbon” skal ha minst 51% mais i mesken, og denne blir gjerne balansert ut med rug og maltet bygg. Jeg har prøvd å finne litt ut om Buffalo Trace sine ”mash bills” og har funnet ut at de har to forskjellige for de med rug. Den som benyttes til Benchmark, Mash Bill #1,  en sour mash med relativt lite rug, og kanskje så mye som opptil 80% mais. Den benyttes også til Eagle’s Rare som var favoritten min fra festivalen. Sour mash betyr at en del av mesken blir tatt vare på til neste batch etter surdeigsprinsippet. For en som er vant med 100% maltet bygg, er dette interessante aspekter å holde styr på ved smaksopplevelsen. Videre skal også en ekte ”Straight Bourbon” ha blitt lagret i minst fire år, noe som er tilfelle med Benchmark. Dette høres ikke så mye ut for oss som drikker skotsk whisky, men det kan være greit å legge på minne at klimaet er ganske forskjellig fra Skottland i Kentucky og de benytter alltid ferske, amerikanske eikefat. Klimaet kan også bidra til en omvendt ”Angel’s share” hvor det er vann som fordamper og alkoholnivået kan derfor øke i fatet. Fascinerende saker, men nå er det på tide å ta for seg selve smaken.

Utseende:
Dyp rav, en nesten skittenbrun farge. Overraskende fet fremtoning i glasset.

Lukt: 
Jeg vil først understreke at jeg bruker et Glencairn-glass til denne smakingen, og er klar over at mange vil sikkert foretrekke en tradisjonell tumbler. Husk at duftbildet vil oppleves annerledes med et slikt glass. Det første som treffer nesen er en fyldig duft av plommer og appelsin, med enda fyldigere vanilje. Grillet maiskolbe, kokos og noe brent eik. Jeg kjenner også litt kamfer og stikkelsbær. Rett og slett en meget god nese uten vann. Jeg er ganske forsiktig med vann og opplever at lukten blir noe mer syrlig, med mer sitrus og noen litt rå preg fra destillatet.

Smak: 
Jeg synes den er myk på tungen og en markant sødme før krydderet kommer slutten. Litt flat i sin helhet. Smaken av mais og brun farin er ganske tydelig, og sødmen slår litt i hjel en ganske kjærkommen bitterhet. Det er absolutt en ingefærtone samt litt chili i kryddersmaken, og mot slutten kjenner jeg litt tørre valmuefrø. Da jeg kjente kamfer på nesen forventet jeg egentlig mer av den i ettersmaken, men føler egentlig at går mer i retning av en slags krydderurt. Estragon kanskje? Vann gjør den ingen tjenester, men demper sødmen noe. Jeg foretrekker den helt klart neat.

Konklusjon: 
Dette er absolutt noe man kan like. Den lukter godt og har ingen direkte usmak. Det er ingen kompleks Bourbon, og kunne med fordel vært noe mindre søt. Sødmen blir litt problematisk hvis man ønsker å drikke litt større mengder av den. Jeg har også prøvd den i en Old Fashioned, hvor den fungerte utmerket. Prisen tatt i betraktning, er dette langt på vei det beste du får av Bourbon under 400 kr. Når jeg skal gi poeng til denne, må jeg se den i sammenheng med det andre som blir vurdert her på siden. Jeg synes den fortjener en karakter som viser at det er kvalitet, men samtidig er det et steg opp til hva vi ellers har vurdert. Det er også et steg opp til andre ting fra destilleriet, og de skal vi komme tilbake til!

73/100

– Anders

Buffalo Trace sin hjemmeside