West Cork Blended Irish Whiskey

Da jeg nylig anmeldte The Pogues Irish Whiskey ble jeg nysgjerrig. Irsk whiskey kan være fabelaktig, noe spesielt single pot still whiskey fra Midleton er et godt eksempel på. Problemet for undertegnedes del er at veldig mye irsk ikke faller i smak. Jeg sliter med grainwhiskeyen til tidligere nevnte Midleton (og alle drammer som inneholder andeler av denne), jeg sliter med nyere årganger av Bushmills, og kanskje verst av alt: jeg sliter med å finne irsk single malt som virkelig engasjerer. Heldigvis skjer det mye i det irske whiskeylandskapet om dagen, deriblant opprettelsen av West Cork Distillers. Dette destilleriet har smøget seg under radaren for min del, men når de klarer å få noe som etter alt å dømme burde vært en ganske middels blend til å smake såpass godt og ha såpass mye særpreg som The Pogues er det på høy tid å smake litt mer derfra – i forskningens navn selvfølgelig.

To miniatyrer fra destilleriet er innkjøpt – en blend og en single malt. Siden korken på blenden er mest tvilsom begynner jeg like gjerne der, så kommer jeg heller tilbake til maltwhiskeyen ved en annen anledning. Akkurat denne blenden finnes faktisk på Vinmonopolet for en beskjeden 400-lapp (mai 2019), så hvis denne beskrivelsen frister vet du hva du skal gjøre.

Presentasjon:
Utover at jeg liker etiketten, dels formet som et kart over syd-vest Irland er det ikke stort å si. Dette er en typisk blend presentasjonsmessig.

Lukt:
Ah, klassisk irsk, med preg som minner om pot still, selv om denne kun består av grain- og maltwhiskey. Den umodne bananen, kobbermyntene og det som minner merkelig om rug og karve. I likhet med The Pogues er maltpreget svært tydelig, og like viktig for denne stilen: grain whiskeyen spiller på lag, den ødelegger ikke. Havregrøt, gule pærer, pære eau de vie, sitronekstrakt, kamfer og peppermynte. Grainwhiskeyen backer riktignok opp med en litt banal sukkersødme og litt umoden, men ren sprit. Heldigvis ødelegger ikke dette whiskeyen. Vann gir lukten et litt blaff av syriner, samtidig som de grønne pregene blir mer dominerende. En friskere whiskey nå altså, uten at det nødvendigvis gjør den bedre.

Smak:
Mild, rund og varm. Det er fristende å kåre West Cork til Irlands beste produsent av blended whiskey, men la oss gå litt mer i dybden først. En herlig fruktig smak, med en fin balanse av lokale hagefrukter og tropiske – røde epler, gule pærer, blå plommer, ananas og galiamelon. Smaken og munnfølelsen er uvanlig fyldig til blend å være, med en fin gristy maltnote, raffinert sukker, vaniljepulver, og akkurat idet du tror den smaken kun skal være platt og “smooth” sparker det inn en krydret note av sort pepper, kardemomme og rug. Med vann går denne litt mer over i klassisk blend-land. Ikke beskt og uferdig, men med en del mer sitron og raffinert sukkersødme. Samtidig dekker maltwhiskeyen over alle de potensielt kjipe sidene av grainen (selv om jeg mistenker at grainwhiskeyen til West Cork Distillers ikke har noen kjipe sider). Selv om whiskeyen kanskje blir en anelse mindre interessant er den fortsatt svært god. På smaken anbefales den dog neat.

Konklusjon:
Nok en finfin blend fra West Cork, med masse irsk karakter, og noe som virker som en grain whiskey i verdensklasse. Rett og slett en nytelse innen denne stilen. Også koster den 5 kroner mer enn Jameson. 5 kroner. Stol på meg: det er sjelden man får så mye igjen for en ekstra femmer.

80/100

– Rasmus

West Cork Distillers’ nettside