Hazelburn Rundlets & Kilderkins
Tredje og siste whisky ut i Springbank sin spennende serie med Rundlets & Kilderkins er en Hazelburn. I dette tilfellet er den en trippeldestillert variant som har fått 10 år på disse småfatene. Vi er vanligvis veldig positive til Springbank og er spente på hva dette populære destilleriet i Campbeltown skal skjemme oss bort med denne gangen.
Nosinginfo
Type | Single Malt |
Alkoholvolum | 50,1 % |
Land | Skottland |
Distrikt | Campbeltown |
Destilleri | Springbank |
Utgiver | Springbank |
Da vi for en stund tilbake anmeldte Longrow Rundlets & Kilderkins gikk jeg nærmere inn på hva disse fatene er. Kort oppsummert blir det mer kontakt med treverket og man får en fatdrevet whisky samtidig som destillatet beholder mye av sin potente og ungdommelige kraft. Vi har tidligere også anmeldt Hazelburn 12, en whisky som mest sannsynligvis har fått sine tolv år på et refill-fat og opplevde at den hadde en lett karakter. Siden Hazelburn er en trippeldestillert whisky som gir et renere destillat enn den sedvanlige skotske dobbeltdestilleringen, er det en viss forventning om at denne vil være ganske fatdrevet. Det er ikke noe galt med det, men man forventer også at det skal være et tydelig preg av malten i en single malt, navnet tatt i betraktning. Det kan også være på sin plass å minne om at Hazelburn er et uttrykk uten torvrøyket malt.
Hazelburn Rundlets & Kilderkins ble destillert i 2003 en gang og lagt på flaske i januar 2014. En relativt ny tapning dette her, og til tross for at den er begrenset til 12000 flasker globalt har Vinmonopolet lagt den inn i butikkvalget. Du kan derfor i en stund fremover ha gleden av å finne den i hyllen på en rekke pol over det ganske land, så lenge lageret rekker. Den koster for tiden 799kr (oktober 2014).
Presentasjon:
Som vanlig hos Springbank kommer den i en litt beskjeden boks med vindu, og som vanlig i en Rundlets & Kilderkins har den en staselig etikett i metall. Denne gangen i sølv. Heldigvis er det også et vanlig aspekt ved Springbank at den ikke er kjølefiltrert og med naturlig farge. Den er oljete og fin, med fete dråper som lager delikate gardiner av whisky langs veggene i glasset. Fargen er relativt lys. Rett og slett fristende!
Lukt:
Veldig lett på nesen til å være 50,1 %. Gode og milde aromaer, og frykten for at det bare er fatet som skal kjøre showet er ubegrunnet. Byggrynslunsj med jordbær, honning, marispan- Twist, samtidig som eikeveden baker i solveggen. Litt fersk tobakk, vanilje og hveteboller er også fine preg. Jeg opplever den uten vann som meget god, men samtidig er det ingen oppsiktsvekkende noter. Jeg synes jordbærpreget er interessant, men det er ikke så dominerende som i en Littlemill. Den er videre litt mineralsk og har toner som leder tankene i retning mose etter regnvær. Vårlig. Med en beskjeden dose vann kjenner jeg banan, litt mer floral nå med syrin og en fetere tone av smør som smelter på toast. Meget god nese og den utvikler stadig underveis. Et godt tegn.
Smak:
Lett, nesten som den blir borte av seg selv på tungen. Tenk deg en mousse laget på firkløversjokolade, før en saftig dose rå ingefær sparker i gang og varer en stund før den avtoner søtt og nøtteaktig. Nesten så det er et lite blaff av røyk i ettersmaken, ikke torv, men en litt brent vedtone som går over i litt karamell. Vann holder på pregene som er nevnt over, men man får muligheten til å sette pris på litt mer skjulte sider som dr. Pepper og litt fennikel. Flott balanse i smaken og fin oppfølger til den litt beskjedne nesen. Meget fornøyelig, og man må stadig minne seg selv på hvor ung denne whiskyen faktisk er.
Konklusjon:
Når jeg skal vurdere denne whiskyens kvalitet, synes jeg det er greit å sammenligne med Longrow Rundlets & Kilderkins. En annen type whisky, men det er prosjektet med småfatene, som til slutt dette prosjektet står og faller på. Jeg synes det var et vellykket prosjekt i begge whiskyene, men det har slått ut litt forskjellig. Jeg synes denne er mer kompleks, samtidig som jeg har en preferanse for Longrow generelt og holder en liten knapp på den. Jeg vil si at denne er minst like god, og hvis du liker de whiskyene som går litt mer stille i dørene, er denne å foretrekke. Det er annonsert at dette er den siste i serien, men jeg håper virkelig at både Springbank og andre destillerier fortsetter med små fat. Det er ikke verdens billigste måte å fremstille whisky på, men det gir spennende smak for oss som er opptatt av slikt. Helt klart en anbefaling fra meg, men gå forsiktig frem med vannet denne gangen.
81/100
– Anders