Longrow Rundlets & Kilderkins 11 YO

Whisky er ikke whisky uten at det har vært eik inne i bildet, og eik og små fat er stikkord for Springbanks Longrow Rundlets & Kilderkins fra 2013. Fat til whiskyproduksjon er ikke billige, og det ideelle er  å lagre på store fat over tid. Dette betyr at man ikke får solgt whiskyen på en god stund. Vi har tidligere omtalt whiskyer som Laphroaig Quarter Cask og Ardmore Peated Highland, og disse hadde godt av effektiv lagring på små fat. En quarter cask er ca 125 liter, mens den vanligere størrelsen på bourbonfat ”butt” er på nærmere 490 liter. En rundlet og en kilderkin på sin side holder ca. 68 og 81 liter. Da snakker vi såpass små fat at det blir mye kontakt mellom treverket og spriten. Denne typen fat ble som regel solgt hele til de kondisjonerte i virkelig gamle dager. Longrow Rundlets & Kilderkins er den andre utgaven i en slags serie fra Springbank. Tidligere har de gitt ut Springbank Rundlets & Kilderkins, og forhåpentligvis kommer en Hazelburn etter hvert. Det tappes kún 9000 flasker, og den første ble utsolgt. Det er fortsatt mulig å få tak i Longrowen på Vinmonopolet.

Presentasjon:
Innpakningen er (som ofte med springbank) en enkel boks med vindu. Denne boksen er i en  slags bronsefarge, og selve flasken har en etikett som er mer som en metallplate i bronse. Den er tydelig merket med øvrig informasjon: Destillert i november 2001 og tappet i januar 2013, altså 11 år gammel. Den er én av 9000 flasker. Fargen på selve whiskyen er en enda dypere bronse enn etiketten. Oljete og fin presentasjon i glasset og blir tåkete med vann. Skikkelig håndverk med andre ord. 

Lukt:
Veldig kremete start, nesten som en kremost. Denne får selskap av røde bær, røyk og karamellisert eik. Jeg kjenner også lukten av plaster, heldigvis av den ubrukte typen og putter den i kategorien ”interessant”. Litt syrlige toner harmonerer med et ganske pent preg av fudge. Jeg synes torven har satt sitt preg på malten med litt mineralsk og brent jordduft, nesten på grensen til fjøs.  Den lukter både godt og spennende, men man må være forsiktig fordi alkoholen er ganske flyktig. Vann og litt luftetid hjelper denne whiskyen. Man kjenner fuktig halm, bakt brød, friskere syrlighet og noe meget søtt- en melon kanskje. Jeg synes dette virkelig var gode saker, men kanskje litt vanskelig å få taket på i begynnelsen. Dette er helt klart en whisky som trenger tid og vann.

Smak:
Den smeller avgårde både bittert, søtt og med massevis av eik. Det er te, brent toast, og en anelse lønnesirup på ganen. Røyk og enda mer eik mot slutten. Ganske gjerrig på sødmen i grunn. Vann gjør den litt Islay-aktig, altså den oppfører seg mer som en litt maritim variant med salt og torvrøyk, med klar og tydelig kornsødme mot slutten. Jeg synes den også her var litt bedre med vann. Den tåler også en del vann, og man kan gjerne gi den et par teskjeer uten at den tar skade av det. Jeg opplever at den har beholdt litt av de skarpe kantene til destillatet, men har  også tatt mye smak fra eikefatet.

Konklusjon:
En interessant og utfordrende whisky, og med mange av de kvalitetene man kan forvente fra Springbank. Det er en whisky som helt klart utfordrer, og mange vil noe ønske litt mer polert smak. Jeg liker at den er røff, og synes den  har en nese som jeg har lyst til å fortsette å fordype meg i. Jeg vil anbefale at man bruker vann i denne whiskyen, men det er ikke et must. Den koster i skrivende stund 830kr på Vinmonopolet, og jeg vil nok anbefale at man prøver før man kjøper. Den kan også være av interesse for samlere. Jeg venter i alle fall spent på Hazelburn Rundlets & Kilderkins, den dagen den kommer.

82/100

– Anders

Springbanks hjemmeside.