Hazelburn 12 YO

Da jeg anmeldte Longrow C.V. like før jul i fjor, gikk jeg kort igjennom historien til Campbelltown og områdets fall fra et av de mest aktive til et av de minste i dag. Det mest profilerte destilleriet er stadig Springbank  og de produserer whiskyer med navn fra fordum tids destillerier. Hazelburn er av disse. Hazelburn så dagens lys som en åtteåring i 2005 og kom senere også som tolvåring i 2009.  Flasken min er fra 2011. Hazelburn er noe så uvanlig som en trippeldestillert skotsk single malt, noe som ellers forbindes med irsk whiskey og enkelte destillerier i Lowland-regionen i Skottland. Malten er tørket med varmluft slik det gjøres hos for eksempel Glengoyne, og man kan derfor forvente en så og si røykfri opplevelse. Jeg forventer en smidig og fatpreget opplevelse, alderen tatt i betraktning.

Presentasjon:
Springbank er som vanlig noe kortfattet i sin informasjon på flasken. Den leveres i en grå pappboks med en åpen side. Ikke at det er noe stort problem, men jeg foretrekker helt lukkede bokser siden lys kan påvirke innholdet i åpne flasker over tid.  I glasset har whiskyen en pen, naturlig farge. Til tross for at den ikke virker tykk, sitter den som limt til glasset. Et meget godt cling med andre ord.

Lukt:
Veldig forsiktig denne her. Lett, frisk og syrlig. Jeg kjenner mild fløtekaramell som harmonerer pent med fersk ananas og marsipan. Mer lufting vil frigi ganske gode aromaer fra sherryfatene, og da går det i retning kanel, nellik, fersk rulletobakk, deilig honning og vanilje. Den åpner seg betraktelig med vann og jeg nesen min plukker opp bakte epler, crispy malt, og noe kokos.  Jeg synes det er god og ganske kompleks nese som belønner de tålmodige blant oss.

Smak:
Meget pen munnfølelse, lett og smidig på tungen. Mangler litt fylde, kanskje. En fruktig og god maltsmak, som går over i en tannintung og  eikekrydret finish som bare blir sterkere og sterkere.. Jeg kjenner noe tørrhet, men den sterke pepperen overdøver  det meste. En god klunk vann får den i litt bedre balanse, meget god smak av røstede nøtter, fikensyltetøy og  mørk sjokolade og et mye mer tolererbart preg av krydder. Finishen har middels lengde og oppleves noe tørr, jeg aner også noe mildt røykpreg som overrasker. Whiskyen har en god smak med vann, men jeg synes den luktet langt mer spennende.

Konklusjon:
Dette er helt klart en veldig god whisky for de som vil ha noe sofistikert med tydelig preg av produksjonsteknikken i alle ledd. Det kunne vært en fordel med litt informasjon om fatene siden det er litt vanskelig å gjette i denne whiskyens tilfelle. Jeg klarer imidlertid ikke fri meg helt fra tanken at den oppleves litt overpriset. I skrivende stund koster den 775kr på Vinmonopolet, og skal da konkurrere i samme klasse som Ardbeg Uigeadail og Springbank 15 fra samme destilleri. I det selskapet synes jeg den blir en lettvekter. Jeg vil anbefale den hvis du er fan av Springbank, og  selvfølgelig hvis du er interessert i å prøve en trippeldestillert og urøkt Springbank.

80/100

– Anders

Springbank/Hazelburn sin hjemmeside.