Blanton Single Barrel Bourbon
Det er ikke første gang vi gir oss i kast med en bourbon fra Buffalo Trace her på Skotsk Taake, og får vi det som vi vil blir det nok ikke siste heller. Hva skjuler seg egentlig i denne prangende flasken, med en liten statuett av en mann til hest på korken?
Nosinginfo
Type | Bourbon |
Alkoholvolum | 46,5 % |
Land | U.S.A. |
Distrikt | Kentucky |
Destilleri | Buffalo Trace |
Utgiver | Blanton Distilling Company |
Sammenlignet med skotsk maltwhisky er det relativt få destillerier som produserer bourbon. Når man like vel ser mange forskjellige bourbons rundt i markedet kommer det, som sikkert mange vet, av at destilleriene har mange forskjellige uttrykk under helt forskjellige navn, og ofte uten å oppgi hvilket destilleri whiskeyen kommer fra. Det finnes også mange uavhengige tappere, som heller ikke ser noen stor grunn til å informere om opprinnelsen til innholdet. Det er vel forsåvidt ikke noe galt med noe av dette, men jeg må innrømme at jeg liker å vite hva det er jeg drikker, og jeg synes helt klart produsentene kunne gjort det litt enklere å finne ut av dette til tider.
Med Blanton’s er det imidlertid ikke så vanskelig å finne ut av opphavet, særlig hvis man har tilgang til noen gode whiskybøker (noe alle entusiaster bør ha) eller Google (noe de aller fleste som leser denne anmeldelsen garantert har). Dette er et av flere hoveduttrykk fra Buffalo Trace i Kentucky, et destilleri vi har vært innom flere ganger før i forbindelse med McAfee’s Benchmark Old No. 8, Eagle Rare Single Barrel 10yrs og flaggskipet som enkelt og greit heter Buffalo Trace. Blanton’s ble lansert i 1984, og sies å være den første whiskeyen i moderne tid som har blitt markedsført som “Single Barrel Bourbon”. Whiskeyen er oppkalt etter Albert Bacon Blanton som jobbet ved Buffalo Trace i en mannsalder, bl.a. som destillerisjef i perioden 1921-1959.
Siden denne anmeldelsen er gjort på bakgrunn av en offisiell miniatyrflaske vet jeg dessverre ikke hvilken tønne den er tatt fra.
Presentasjon:
Det er vel ingen overdrivelse å si at denne flasken er litt flashy, med en nærmes håndgranat-aktig fasong, og en liten miniatyr av en jockey til hest på naturkorken. Den fine bronsefargen har jeg imidlertid ingen ting å utsette på, det samme kan sies om det relativt pene vedhenget i glasset og alkoholvolumet på 46,5 %. Produsenten legger også lista høyt med påskriften “We believe this is the finest bottle of whiskey ever produced, affording you extra flavor, bouquet and character”. Nåh, det er bare en måte å finne ut av det på.
Lukt:
Den høye maisandelen i mesken gjør seg til kjenne med en gang, både i form av kraftig sødme og en realtivt kraftig lukt av… vel… mais. Heldigvis har Blanton’s mer å spille på, og jeg plukker opp sukkerspinn, stikkelsbær, hint av sjokoladesirup, rå ingefær, blyanter og en kompleks sitrusblanding. Sødmen og syrligheten virker ikke helt balansert, men neat er dette helt klart en engasjerende bourbon. Her svinger det frem og tilbake mellom søtt, syrlig og fruktig selv etter en god del tid i glasset. Glimtvis kommer det også frem hint av fersk aprikos og cantaloupe-melon.
Med litt vann roer lukten seg betydelig, og det er først og fremst sødmen som regjerer: Karamell, lønnesirup, søt mais og tørr vanilje. Hint av eukalyptus og appelsinmarmelade kaster seg på den dempede friskheten, som fortsatt er sterkt preget av ingefær og stikkelsbær.
Smak:
Der lukten var litt kaotisk neat, er smaken mye mer kontrollert. Det hele begynner fruktig, søtt og overraskende avslappet. Saftig aprikos, fersken, ananas og melon etterfølges av lønnesirup, demerarasukker og svak vanilje, før en krydret syrlighet med ingefær, sitronskall, anis, hvit pepper og mint tar over mot finishen. Ettersmaken er både lang og god. Etter hvert som syrligheten og krydderet demper seg sitter jeg igjen med hint av frukten fra starten, sammen subtile smaker av honning og karamell.
Noen dråper vann integrerer smakene mer med hverandre, så sødmen og friskheten fungerer i samspill gjennom hele smaken. Honningen blir en god del tydeligere nå, noe som kler helheten godt. Jeg får også en del stikkelsbær i smaken nå og et svakt preg av mørk appelsinsjokolade.
Konklusjon:
Selv om den prangende flasken og de store ordene på etiketten gjorde meg litt skeptisk var det ingen grunn til å frykte. Blanton’s Single Barrel Bourbon viste seg å være både engasjerende og godt balansert. Det viktigste av alt er like vel at den smaker og lukter godt, noe jeg absolutt synes den gjør. Noen vil nok synes at dette er litt i søteste laget, men når sødmen fungerer såpass godt med de andre smakene har i hvert fall ikke jeg noe å klage over. Som med alle single barrel/single cask-produkter kan man naturligvis ikke være 100 % sikker på at alle flasker er like gode, men jeg velger å se positivt på det, og forestiller meg at det også finnes noen flasker Blanton’s Single Barrel Bourbon der ute som er enda bedre.
83/100
– Rasmus
8,3/10
- Rasmus Søreng-Christensen