Eagle Rare 10 YO, Single Barrel

Buffalo Trace har vært en gjenganger på Skotsk Taake. Vi har tidligere vært innom Benchmark 8 og selveste Buffalo Trace. Begge er gode, men etter min mening fant jeg førstnevnte både hakket bedre og kanskje et av de beste kjøpene man kan gjøre på Vinmonopolet. Nå er det toppmodellen vi skal ta for oss, en bourbon som har ligget på et fat i 10 år og som har fått navn etter selve symbolet på USA – Eagle Rare.

Merket ble introdusert i 1975 og holdt opprinnelig ca. 50% abv (101 proof). Det var ikke noe uvanlig med den utover at den var ti år gammel noe som er en respektabel alder for en bourbon. Klimaet i de amerikanske sørstater er som kjent noe varmere enn Skottland, og vann fordamper sammen med alkoholen. Fra og med 2005 har Eagle Rare 10 vært en single barrel bourbon på 45% abv, og har senere fått følge av en 17-åring (ikke tilgjengelig i Norge).

I og med at det er en såkalt ”single barrel” er det litt synd at man ikke finner noe særlig informasjon utover flaskekoden B1215715:58K. Den er lett tilgjenglig i BU til 510kr (august 2014) . Ingen ublu pris for brennevin lagret i ti år, uansett nasjonalitet.

Presentasjon: 
Flasken har et litt mer tilbakeholdent design enn de rimeligere og mer rocka variantene. Naturkork er en selvfølge. Denne her skal åpenbart ikke konkurrere om kundene til Jack Daniels No. 7. Skravert i glasset finner man den ikoniske, hvithodete havørnen. Bak på flasken står det i patriotiske ordelag om hvor amerikansk akkurat  denne bourbonen er. Jeg skulle likt å vite mer om mash bills og produksjonen, men det sier vel mer om meg. 

Fargen er en flott naturlig teak – en farge som du kan banne på at er ekte i premium bourbon.  Helt greit cling i glasset.

Lukt:
En svært fyldig nese sammenlignet med hva jeg er ellers vant med i en bourbon. Det er klart at her har det vært mye og god kontakt med treverket over tid! Jeg kjenner bivoks, vanilje, brente marshmallows, moden appelsin, og generelt et veldig aromatisk og komplekst eikepreg. Jeg kan også ane ekte grønnsåpe der et sted, og det er en ganske god lukt synes jeg. Litt vann gir honningkake, svak estragon, grillet maiskolbe med et stadig overbygg av vanilje og appelsin. Jeg synes nesen er engasjerende, passe kompleks, og jeg finner ingen unoter.

Smak:
Fyldig, og nesten fløyelsmyk i munnen. Gode krydderier, syrlig sitrus som balanserer opp mot vaniljesødmen. Det er mye eik, som gir seg til kjenne med litt bittert appelsinskall, kakaopulver, Saltstenger (snacks), mørke sjokoladetrøfler mot slutten og en fin, eiket avslutning.  Litt vann gjør den litt mer medgjørlig i den forstand at ting skjer litt mer i rekkefølge på tungen. Sødmen er litt mer i retning rørsukker, men den fine sitrus-syrlighetene og bitterheten balanserer den fint. Faktisk vil jeg si at appelsinene er en ganske dominerende tone i smaken nå som bærer helt frem til finishen. De litt mer ”harde” notene er nesten borte, og man har således en viss forskjell med eller uten vann. Jeg synes begge deler var godt, men finishen er helt klart best med vann.

Konklusjon:
Dette er skikkelige saker! Eagle Rare 10 er en spennende bourbon; ikke nok med at den gjør det meget godt i egen kategori – den peker også i retning av at svært spennende ting kan skje med en del år på fat- også i amerikansk whiskey! Jeg er i alle fall veldig interessert i å få tak i 17-åringen etter dette. Det er en forutsetning at man liker at eiken er tydelig og dominerende. Det er også en forutsetning at man liker den litt spesielle sødmen man får fra en maisdominert mesk. Det som imidlertid ikke er en forutsetning er en fet lommebok, en drøy femhundrelapp for denne synes jeg er et meget godt kjøp og i tillegg er man mange referanser rikere på whiskyreisen.

 88/100

– Anders