Big Peat Christmas Edition 2013
Vi lar ikke julen gå upåaktet hen på Skotsk Taake og vender tilbake til Douglas Laing og Big Peat. Dette årets utgave av Christmas edition er som før en cask strength blanding av forsjellige single malts fra Islay. Er den noe som hører hjemme i et juleselskap eller er Big Peat en du ikke vil invitere når familie og venner skal samles?
Nosinginfo
Type | Vatted Malt |
Alkoholvolum | 54,9 % |
Land | Skottland |
Distrikt | Islay |
Destilleri | Flere |
Utgiver | Douglas Laing |
Det er jul igjen og siden vi har holdt denne bloggen gående en stund nå, er det på tide å etablere noen tradisjoner. Forrige jul gikk vi for en whisky som kunne gi assosiasjoner til jul, nemlig Dalmore 15, og den hadde et tungt preg av sherry som gir tørket frukt og mye krydder. Denne julen går vi for en som er mer eksplisitt rettet mot juletiden. Dette er en cask strength versjon av Big Peat, en whisky vi har vært innom tidligere. Den første juleversjonen kom i fjor, og dette er årets utgave. Det er en vatting, eller blend av forskjellige maltwhiskyer fra i hovedsak destilleriene Ardbeg, Caol Ila, Bowmore og en dæsj Port Ellen. Det kan også være noen hemmelige maltwhiskyer her.
Slagordet ”A real Cracker” lover hemningsløst en godtepose av en whisky på en jovial måte. Jovial er noe man også kan tilskrive opphavsmannen Fred Laing fra Douglas Laing som har dette merket som en av sine mange hjertebarn. Da jeg kom i samtale med ham på Oslo Whiskyfestival i år, forstod jeg endelig litt av etoset bak Big Peat. Mannen omtaler whiskyen som en person, og er svært så opptatt av at whisky skal være for de gode stundene venner og familie mellom, og ikke alltid det dypeste alvor. Motivasjonen bak whiskyen er å gi et inntrykk av unge, røykfylte Islaywhiskyer og Port Ellen. Den er der som et lite nikk til Freds far som hadde denne nå meget etterspurte whiskyen som sin favoritt. Julen er også et stund for samvær med familie og venner, gjerne med mye fet mat. Hva kan vel passe bedre enn cask strength whisky?
Presentasjon:
Innpakningen er imidlertid vel så slående som alkoholvolumet på 54,9%. Logoen er i skinnende rødt og Big Peat selv har fått en rød genser. Fargen er svært lys, og det er både en indikasjon på alder men også at karamellfargen har blitt holdt på en mils avstand. Det er et fint cling i glasset og den er heller ikke filtrert.
Lukt:
Den har i likhet med standardutgaven et noe rått førsteinntrykk. På grensen til smørsyre, det minner om den lettere delen av spriten som man ofte finner igjen i råsprit og andre unge whiskyer. Ikke vondt, og ikke overraskende, men anbefaler de som har et problem med det og la whiskyen lufte seg en god stund. Den har uten vann en god balanse mellom søte, fruktige toner og sot. Røyken gir mer assosiasjon til Lagavulin enn de oppgitte maltene, som er interessant å notere seg. Jeg kjenner toast med et lag honning, brente mandler, og kokos (kokosmakroner?). Den har også noen toner av mild klor, sjø og jordgulv. Vann vil gi mer fylde til røyken og tilføre sitrustoner, nyslått gress og banan som gir den litt mer kompleksitet. Jeg synes ikke denne whiskyen har en spektakulær nese, men er som standardutgaven en god representant for Islay.
Smak:
Alkoholen er sterk, men sødmen og sotet tar unna en del. En lett munnfølelse, og det virker som fatene kommer litt i bakgrunnen for de mer robuste ungwhiskyene. Ardbegsødmen er der, altså litt karamell og vaniljekrem som i en Crème brûlée. Jeg kjenner også kaffe, noe eiketørrhet mot slutten og en teskje aske. Tørrheten er i retning Bowmore, men ikke så typisk at jeg vil spekulere i om det er det destilleriet som gir dette preget alene. Jeg synes det er på sin plass å trekke frem maltpreget som er svært tiltalende, og jeg synes det er alltid positivt at whiskyen har et tydelig preg av kornet. Vann vil gjøre den mer medgjørlig for de som synes den blir for sterk, men på kjøpet får man mer røyk, pepper og mer salt. Ettersmaken er lang og god, og har god røyk og sødme. Jeg synes den er god på smak og den er om ikke minneverdig, en god dram etter et tungt måltid og har ingen spesielle unoter.
Konklusjon:
Jeg opplever Big Peat Christmas Edition 2013 som en herlig upretensiøs øvelse i ung maltwhisky, og den fungerer godt etter intensjonen. Den er ikke spennende alene, men forestiller meg at den burde slå an i et hvert juleeselskap. Liker du Islaywhisky er den et godt alternativ, men prisen kan kanskje avskrekke noen. Alkoholprosenten må ta en del skyld for dette da det er snakk om avgifter, men 715kr er innenfor hva jeg vil kalle et greit kjøp hvis du føler at du har råd til det. Det du får er en god blanding Islay som ikke har bremseklosser, en whisky med god personlighet, og en som du vil vende tilbake til gjennom juletiden når du trenger litt fart på fordøyelsen. God Jul!
74/100
– Anders