The Dalmore – 15 yrs

I disse juletider er det for de aller fleste akevitt som foretrekkes av edelt brennevin. Det finnes allikevel whisky som kan både gi smaksmessige assosiasjoner jul, og være et godt alternativ som apéritif eller digestif. Skotsk Taake undersøker om The Dalmore 15 har disse kvalitetene.

The Dalmore – 15 yrs

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum40 %
LandSkottland
DistriktHighlands
DestilleriDalmore
UtgiverDalmore

The Dalmore 15 er steget videre fra tolvåringen i utvalget hos destilleriet. Som hos de andre flaskene, har den hodet og geviret til en hjort, inspirert av våpenskjoldet til Clan Mackenzie som var de opprinnelige eierne. Med litt godvilje kan man si at det ligner et reinsdyr, som bidrar til julestemningen. Flasken ser generelt ganske luksuriøs ut. Jeg smakte denne på flyplassen i Alicante (en god Tax Free forresten) en stund tilbake, og fikk klare assosiasjoner til jul.

Rudolf?

Jeg har spart på denne flasken til nettopp jul og håper at assosiasjonene står ved lag. The Dalmore 15 er lagret i 12 år på bourbonfat, og deretter  har batchen blitt delt i tre og fått ytterligere tre år lagring på sherryfat. Disse fatene har henholdsvis inneholdt Amoroso, Aposteles og Matusalem Oloroso. Til slutt har det hele blitt blandet av Whyte & Mackays Richard Paterson. En kjent mann i whiskyverdenen, som har for vane å kaste isbøtter i veggen, true folk som holder glasset feil på livet, og vennskaplig klappe til journalister. Flott fyr. Det skulle derfor ikke mangle på lidenskapen bak whiskyen fra Dalmore!

Utseende:
Kjølefiltrert og fargen er justert med karamell, noe som er veldig synd med tanke på proveniensen til fatene. Den har en dyp og mørk  kopperrød farge. Den fester seg fint til veggene i glasset, selv om den holder kun 40 % alkoholvolum.

Lukt:
Med såpass mye sherry som det er snakk om her, er det ingen overraskelse at førsteinntrykket av The Dalmore 15 er ganske vinøst. Jeg vil gjette meg til at de tidligere omtalte sherryfatene er relativt nye. Det er ganske kraftige saker,  jeg må derfor la den lufte seg litt. Jeg kjenner tørket frukt som svisker, søt duft av honning, og noe krydder som kanel og et svakt hint av nellik. Det er også syrlighet i duften, mulig i retning av sitrus men kanskje også syrlige epler. Klarer ikke helt å bestemme meg, men det er en frisk og god tone. Med vann opplever jeg at eplene blir noe tydeligere, vaniljen noe fyldigere.

Smak:
Meget fyldig, men tørr sherry. Litt følelse av mint, godt brent kaffe som espresso. Det er også karamellsmak, som i en hjemmelaget karamellsaus. Syrlig bitterhet, i retning appelsinmarmelade er en tydelig smak. Videre har den en skikkelig kraftig dose krydder mot slutten. Vann hjelper virkelig denne whiskyen med å fremheve kompleksiteten i smaken. Munnfølelsen føles mye bedre, og man kjenner litt ingefær sammen med hvitt pepper. Helt til slutt er det mye eik og lær, og da kanskje litt i overkant for min del.

Konklusjon:
Dette er en whisky som har veldig mye. Den har mye sherry, mye eik, mye lukt, mye karamell og mye krydder. Det den har lite av er alkoholstyrke, noe som den for så vidt tar igjen i det kraftige krydderpreget. Det er smaken av brent kaffe som jeg først og fremst vil forbinde med denne, tror jeg. Jeg har egentlig ingenting i mot espresso, og synes det kan være godt til dessert. Skal jeg imidlertid ha whisky til dessert går jeg gjerne for en lettere og mindre kompleks variant. Poenget med denne anmeldelsen var å vurdere denne som en ”julemalt”, og den treffer på en del av de klassiske tonene vi forbinder med jul. Jeg opplever den som en stor og kraftig whisky med et visst luksuspreg, men jeg sliter litt med det kraftige preget av espresso i smaken.  Liker du sherrytung whisky med eikesmak, vil jeg si ”Sherry Christmas”, og til dere som synes det holder med akevitt i julen, God jul!

72/100

– Anders.

The Dalmore Distillerys hjemmeside.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises