Big Peat

Douglas Laing er kjent for sine uavhengige tapninger av single malts. De sitter derfor på litt av hvert fra Islay, og vi har tidligere testet en Port Ellen derfra. I 2009 kom de på ideen å blande litt av det de sitter på og resultatet ble Big Peat. Det er ikke en blend, men blended malt eller vatted malt hvis du foretrekker det utrykket. Forskjellen er at man blander forskjellige single malt, uten at den balanseres ut med grain whisky. De er ikke så vanlige,  men kan gi deg interessante perspektiver på single malt.

Det å blande single malts er noe man forøvrig kan lett gjøre selv og kan anbefale å gjøre noen eksperimenter på egenhånd hvis du har noen slanter stående. Husk da å la blandingen din stå en stund, gjerne et par måneder slik at den blir godt integrert. Du kan også selvfølgelig blande flere utrykk fra samme destilleri, man da er det fortsatt en single malt. Big Peat blir gitt ut i batcher på ca. 5000 flasker, jeg oppgir derfor flaskekoden og batch under. I blandingen finner vi ung Ardbeg, Caol Ila, Bowmore og en dæsj gammel Port Ellen. Douglas Laing sier på nettsiden at det også kan være noe hemmelig malt fra andre Islaywhiskyer.

Sample – L50701, Batch 23

Utseende:
Artig etikett. Kanskje litt harry, men synes det er greit at noen gjør det litt annerledes. Bildet av en skjeggete mann som ligner Kaptein Haddock fra Tintin står i den ugjestmilde vinden man kan oppleve på Islay. Fargen på whiskyen er meget lys, nesten som blank å regne. Her er det ikke mye karamell å spore! Den virker moderat oljete og fester seg sånn noenlunde til glasset før dråpene tar fart mot bunnen igjen. Skodden legger seg fint i glasset med vann. Den er ikke kjølefiltrert med andre ord.

Lukt:
”A shovelful of Islay Single Malts” står det på flasken. Nei, sier du det! Herlig frisk torvrøyk. Samtidig slår det meg at dette er ganske unge saker, for man kjenner litt rått maltdestillat i samspill med en god dose vanilje. Jeg tror det kan være en god idé å la den lufte seg litt. Etter noen minutter får røykpreget flere ben å stå på, og jeg plukker opp røkt makrell, vått garn, svidd jord, og semsket skinn. Vaniljeiskrem, rå banan, frisk sitron, og et lett preg av lynghonning, mandler og noe ingefær er tilstede som gode, søte preg før jeg har i vann. Med vann blir nesen om mulig enda friskere og jeg opplever sitronen og ingefæren tydeligere med et preg av ristet brød. Samtidig blir den litt kalkaktig og likte den bedre uten vann. En svært ung og lett, men fornøyelig nese.

Smak:
Lett og god munnfølelse, søt frukt samtidig som jeg kjenner røyken godt før pepper,vanilje, knekk, og sjøsalt brer seg over hele tungen. Vann gir det hele et yngre fokus, og bidrar med gress, aske, chipotle, anis og et generelt preg av halspastill mot slutten. Den lange ettersmaken har den umiskjennelige røyken man har blitt så glad i fra Islay. Jeg synes den har en god balanse, tross sin unge alder. Jeg kunne kanskje tenkt meg litt mer dybde og et senere ”kick” i smaken, og synes det hele går litt fort for seg.

Konklusjon:
Jeg skal ikke prøve å si hvilke whiskyer som gir hva, men det er ingen tvil om at det er ung  Islaywhisky i denne.  Port Ellen, om så i homøopatiske mengder, skal være eldst og det kan tenkes at det er den som redder det hele fra å bli for rått. Det er spekulasjon fra min side. Jeg likte den best uten vann.  Den er tross sine begrensinger, et forsøk verdig. Den vinner nok ikke på kuriositeten alene, og jeg foretrekker min Islaywhisky noe eldre. Den vil nok belønne de som liker rå og ung Islaywhisky, men jeg er redd du må grave dypt i lommeboken hvis du vil ha en ordentlig smak av Port Ellen.

67/100

– Anders

Big Peats hjemmeside.