The BenRiach 10 YO Curiositas Peated

Helt tilbake i februar i år hadde Skotsk Taake en serie anmeldelser med GlenDronach. Disse var alle sampler fra en boks kjøpt til en hyggelig sum på Vinmonopolet. Selv om vi foretrekker å anmelde fra helflasker, er det et fint tiltak av destilleriene (og Vinmonopolet) at slike bokser blir mer og mer vanlige. En tilsvarende boks fra speysidedestilleriet BenRiach blir nå gjenstand for en tilsvarende serie anmeldelser, og det skal selvfølgelig kåres en vinner. Vinneren sist ble den fantastiske GlenDronach 15 «Revival», som jeg fortsatt anbefaler til folk som vil ha en skikkelig sherrybombe til en god pris.

Forholdet til GlenDronach er også relevant med tanke på at det faktisk er  de sør-afrikanske eierne bak BenRiach som besitter  førstnevnte destilleri. Tidligere i år gikk også BenRiach til innkjøp av den gamle traveren Glennglassaugh. Det de tre destilleriene har til felles er at de er gamle destillerier med godsaker på lager, og at de har begynt å spesialisere seg på whisky med en profil som fremmer rene håndeverksutrykk med god alkoholstyrke og fri for sminke.

BenRiach stammer fra 1898 og med sin nærhet til Longmorn har de en delt historie siden BenRiach kun produserte malt til Longmorn i nedgangsperioder. Det som gjør BenRiach relativt uvanlig som Speysider er at destilleriet  har utstyr til å røyke malten sin med torv. Siden jeg kommer til å følge alderen vertikalt fra yngst til eldst, og at jeg er meget spent på denne torvrøyken, kommer jeg til å gå for The BenRiach Curiositas 10 yrs først.

Presentasjon:
Boksen er fin den, alle flaskene er presentert i en liten separat kartong. Flaskekoden er LD6071 med datoen 2011/05/17. Denne tiåringen ble altså ferdig på vår nasjonaldag for to år siden, men er heldigvis noe mørkere i fargen enn champagne. Den fester seg fint til veggen i glasset, men virker ikke spesielt oljete. 

Lukt:
Peated, yes sir! Her er det en umiddelbar og kontant duft av torvrøyk som mange islayfans vil nikke gjenkjennende til. Overraskende støvete, nesten som første fyring i en støvete vedovn. Søt malt i kjernen av duften, og jeg får noter av marsipan, vaniljekrem, blodappelsin og en noen sommerblomster dukker opp i torven. Jeg er overrasket hvor velbalansert den virker tross sin relativt unge alder, og jeg synes underveis den lette speysidemalten kler torvrøyken. Det er liten tvil om at bourbonfatene har latt destillatet få godt spillerom. Vann introduserer ganske markant honning inn i duftbildet og kornet blir mer brent, og jeg får en spennende karamelltone. Jeg liker også at jeg kjenner igjen litt av medisinpreget man kjenner fra Laphroaig, men i en mye mildere grad. En overraskende god nese, fin balanse og ingen unoter.

Smak:
Den fyrer av en del røyk på tungen med en gang, og følger opp med god maltsødme før den mot slutten blir noe halvtørr. Munnfølelsen er ganske lett og kunne med fordel hatt mer fylde. Jeg synes ikke røyken har så mye karakter som jeg skulle ønske, mer bål enn bacon egentlig. Jeg kjenner litt malteddik, som heldigvis ikke er for fremtredende. Tørrheten mot slutten gir assosiasjoner til kakaopulver. Vann gjør at whiskyen blir mye mer fornøyelig i munnen, og den henter frem mer sødme, noe sitrus og avslutningen får en svært frisk tone av menthol. Veldig markant forbedring med vann, og ettersmaken varer hele veien til Vladivostok. Oppsummert var smaken noe svakere enn lukten.

Konklusjon:
Jeg synes dette var et meget positivt første møte med Benriach. En røkt tiåring fra Speyside som fans av Laphroaig kan ha glede av, samt en flott ettersmak jeg synes passet godt med røyken. Jeg forventet ikke stor kompleksitet, noe den heller ikke har, men jeg forventet kanskje litt mer fylde. En helflaske med BenRiach Curiositas 10 koster ca 530 kr på vinmonopolet i skrivende stund, hvilket er omtrent 10kr mindre enn Ardbeg 10. Den har nok litt å gå på i forhold den, men kan by på et interessant alternativ for den eventyrlystne fan av både Islay og Speyside. For kjedelig, det var den ikke. Nestemann ut blir tolvåringen, en som lover en mer klassisk stil.

75/100

– Anders

BenRiachs hjemmeside