GlenDronach 15 YO, «Revival»

Denne småflasken ble tappet i juni 2012, men alderen skulle tilsi at fatene ble lagt ned før destilleriet midlertidig la ned produksjonen mellom 1996-2002. Det er altså derfor rimelig å anta at ”Revival” også viser til den faktiske oppstandelsen av destilleriet.

Jeg har tidligere prøvesmakt GlenDronach ”Octarine”, og tolvåringen ”Original”. Den tredje i boksen heter ”Revival”. Revival kan bety mange ting; en forbedring, en fornyet popularitet, og best av alt en religiøs vekkelse – en fornyelse av troen. Jeg mistet litt troen på GlenDronach etter tolvåringen. Det var ikke noe spesielt med den, men ”Octatrine” viste i at det kunne være god smak å finne hos GlenDronach. Jeg håper derfor på en forbedring, og en fornyelse av troen på dette destilleriet.

Utseende:
Dyp delikat bronse med et tydelig rødskjær. Den ser veldig innbydende ut, der den bukter seg i glasset. Ja, den er ganske oljete. Vann vil gjøre den noe uklar, som er et klart pluss i min bok.

Lukt:
Dyp, søt og sirupsaktig sherry. Sviskekompott og et syrlige toner av sitrus. Førsteinntrykket er virkelig bra. I tillegg til den dype sødmen, er den noe tørr allerede på nesen. Jeg kjenner litt møbelpolish, som er en behaglig duft det går fint an å nyte uten at man skulle helle det i seg. Den åpner seg også opp ganske fort, og etter litt lufting avslører en del friske bær uten at jeg får noen spesifikke assosiasjoner. Det minner litt om hagebærsaften min bestemor lagde, men det blir en litt vel subjektiv referanse. Jeg tilsetter litt vann som gjør den meget medgjørlig. Jeg kjenner nå et tydeligere preg av tørr eik, et lite fjell kanel, appelsin, nougat og noe røyk. Når jeg når bunnen av glasset kjenner jeg en lukt som minner om honningkake.  Den lukter i det hele tatt meget godt og tenker at dette er dram du kan sitte med en stund.

Smak:
Særdeles myk munnfølelse uten vann, samtidig som den tidlig slår til med en god dose sterk pepper og kaffe, mot slutten sjokolade og tung honningsødme. Vann gjør smakene mer integrert, slik var tilfelle med lukten. Krydderet har tydelig preg av kanel og ingefær- Jeg tenker litt på en annen sherrytung femtenåring jeg smakte for en stund tilbake, og denne her er søtere, tykkere og ikke minst smaker bedre. Jeg opplever at den nesten klistrer seg til tennene, og får en følelse av ”pels på tennene”. Jeg vet ikke om det er en positiv ting. Smaken av svisker dominerer fortsatt, men også en god smak av aprikos er tilstede i ettersmaken.

Konklusjon:
Dette er noe av mest sherrytunge jeg har noensinne smakt, og jeg liker det! Den klarer mesterstykket å være en sirupsaktig speysider uten at den går helt av skaftet. Oloroso sherry har tidligere i min erfaring blitt for bittert, men her er fatpreget helt strålende! Jeg er nå veldig nysgjerrig på om attenåringen kan toppe dette her. Hvis den skal gjøre det, bør den nevnte følelsen av ”pels på tennene” og en tanke mindre krydder være forbedringer. Jeg har uansett begynt å blir mer glad i whiskyer av denne sorten i det siste, og kommer nok til gå til anskaffelse av en helflaske av GlenDronach 15. Dyr er den ikke, og jeg er glad for at jeg fikk muligheten til å prøvesmake.

89/100

– Anders

GlenDronach sin hjemmeside.