Wild Turkey 101

Mitt første møte med bourbon fra Wild Turkey var så sent som november i fjor – et såpass hyggelig møte at nyheten om at en annen tapning fra dette destilleriet skulle komme i polets standardsortiment ble mottatt med stor entusiasme. Ikke bare skulle den bli lett å få tak i – det var endelig duket for en standardbourbon på over 50 %, til under 500 kroner. Med en såpass lav pris svir ikke et eventuelt bomkjøp så veldig, og all den tid Old no. 8 imponerte var det grunn til å ha forventninger. En annen fin ting med bourbon er at hvis den ikke faller i smak neat eller med isbiter fungerer de (nesten alltid) i cocktails.

Vi snakker nok en gang om bourbon med høy rugandel fra Wild Turkey-destilleriet i Kentucky. Denne gangen på respektable 50,5 % alkohol, noe som tross den forholdsvis lave prisen setter denne mer i samme sjikt som Four Roses Single Barrel enn skvip som John Lee og Kentucky Jack.

Lukt:
Man merker med en gang om en bourbon har det nødvendige trøkket, eller om den bare kommer til å smake blasst maisvann med dårlig vanilje. Dette er en av de som gjør det riktig. Fyldig sødme, kombinert med med krydder både fra rug og treverket. Lønnesirup, melasse, røde epler, malt ingefær, cayennepepper, ekte vanilje, ginseng, nybakt rugbrød. 101 tipper såvidt i favør av krydret i møtet med sødmen, men den fyldige lukten, godt hjulpet av det relativt høye alkoholvolumet gjør det kledelig snarere enn ubalansert. Vann gjør lukten litt mer fruktig. Stikkelsbær kommer til som et nytt preg, ellers er det ikke veldig stor forandring.

Smak:
Akkurat passe blading av sødme, krydder og punch fra alkoholen. Masse vanilje og lønnesirup her, samt sedertre, appelsinskall, epleskall, knekk, krokanis, fennikel, kardemomme, kanel, chipotle, koks. Selv om smaken er søt og fyldig har den en frisk fremtoning, som demper den ekstreme dessertfølelsen som fort kan komme i bourbon. Rugandelen gjør virkelig jobben sin her, og særlig i ettersmaken setter det seg en krydret bitterhet, som runder av whiskeyen på en fin måte. Smaken blir noe søtere etter litt vann – i retning av melis og sukkerrør. I likhet med lukten blir også smaken mer fruktig, og det kommer nå til litt fersken, litt aprikos og hermetisk fruktsalat.

Konklusjon:
All bourbon burde holdt 50+ % alkohol. Jeg havner riktignok et poeng lavere på denne enn jeg gjorde på mer alkoholsvake Old no. 8 fra samme destilleri, men det var rett og slett en (marginalt) bedre tapning ellers, som nok ville klatret et par poeng hvis den også hadde holdt over 50 %. Rugandelen her gjør også en nydelig jobb med å heve dette opp fra søtt og tamt kliss til en helstøpt bourbonopplevelse. Du skal heller ikke nøle med å putte et par isbiter i denne, hvis det er det du har lyst på. Det funker også meget bra. Ja, og til snaue 500,- er dette et av de suverent beste kjøpene du kan gjøre på polet akkurat nå.

82/100

– Rasmus

Wild Turkeys nettside