Four Roses Single Barrel Kentucky Straight Bourbon

Four Roses har det siste året blitt mer synlig rundt omkring på landets Vinmonopol med sin Single Barrel. Da er det på tide at Skotsk Taake gir den en vurdering siden vi er spesielt glade i bourbon om sommeren.

Four Roses Single Barrel Kentucky Straight Bourbon

Nosinginfo

TypeBourbon
Alkoholvolum50 %
LandU.S.A.
DistriktKentucky
DestilleriFour Roses
UtgiverFour Roses

I Lawrenceburg, Kentucky ligger destilleriet til Four Roses. Et merke som har en litt broket historie med et litt vanskelig rykte. De siste årene har det imidlertid blitt lagt ned en betydelig innsats for å relansere Four Roses som et kvalitetsmerke. Four Roses dukket opp allerede tilbake i 1888, og tar mest sannsynligvis navnet etter Rufus Mathewson Rose, hans bror og to sønner. Destilleriet ble bygget i 1910 og lite skjedde før merket ble kjøpt av Seagrams i 1943. Strategien ble nå at merket skulle produseres for eksport og falt ut av det amerikanske markedet. I 1960 var Four Roses en blend av diverse grainwhiskies med dårlig rykte. Lite skulle skje før merket skiftet eiere i 2002 og ble kjøpt opp av Diageo som solgte det videre til Kirin. Med på flyttelasset fikk de rettighetene til alle gjærstammene som Seagram satt på. Det interessante med Four Roses i dag er nettopp åpenheten rundt bruken av gjær. Four Roses har to mashbills (blandingsforholdet av kornsorter) som benytter fem forskjellige gjærstammer som gir forskjellige kvaliteter til destillatet. Dette gir dem muligheten til å lage ti forskjellige bourbon-varianter, og i denne anmeldelsen ser vi nærmere på en av dem: Four Roses Single Barrel. Mashbillen OB som benyttes i Four Roses Single Barrel har 60% mais, 35% rug og 5% maltet bygg, og gjærstammen ”V” skal gi en fruktig kvalitet.

Four Roses single barrel er vidt tilgjengelig på mange Vinmonopolt og koster ca. 600 kr (juli 2015). Den har ingen aldersbenevnelse, men den skal ha fått minst 9 år i følge importøren. Når den kommer fra en enkelt tønne bør man forvente noe variasjon batchene i mellom. Forbrukeren bør derfor legge merke til at hver flaske er tydelig merket med hvilket lagerhus og tønne som flasken kommer med. Den som anmeldes her kommer fra Warehouse ”ME” og tønne ”9-1-E”.

Presentasjon:
Flasken skiller seg markant fra standardutgaven med eget flaskedesign hvor logoen er preget i glasset. Korken er bred og solig og den har en slags lærreim rundt halsen. Den har godt med informasjon om flasken vedlagt. Fargen er en flott, dyp bronse mens vedhenget ikke virker all verden i glasset mitt.

(Flasken på bildet er fra en annen batch enn den anmeldte)

(Flasken på bildet er fra en annen batch enn den anmeldte)

Lukt:
Dette er en svært fruktig bourbon. Plommer, moden mango, fersken og tørket aprikos. Ganske tydelig eik med vanilje og nellik, mens det er en spiss note fra rugen som ligger ganske godt integrert i alt det søte. Det er kamfer og kjørvel som gir nesen et spissere preg. Etter den har luftet seg litt kommer stadig søte toner som begynner å helle mot godterier som skumbananer og fruktpastiller. Vann vil heve frem maisen i vesentlig grad, og banantonen er mer fremtredene nå. I det hele tatt har vann tatt bort en del av musklene og opplever den som mye mindre interessant i duftbildet. Det som var en helt ok nese er nå ganske kjedelig og jeg foretrekker den helt klart neat. I tillegg er det nå en litt sur, deigete tone jeg absolutt kunne vært foruten. En god nese for alt den er verdt, men den er ikke veldig engasjerende.

Smak:
Munnfølelsen er fyldig, og i utgangspunktet søt før den fyrer av begge løpene med krydder. Det smaker karamell, aprikos, chili, nellik, ingefærte, og rugbrød før krydderet avtones i en ganske behagelig sekvens av smaker. Mot slutten kjenner jeg søte appelsiner, ferske maiskolber og en avstemt smak av mentol. Vann har mye av den samme effekten på smaken som nesen. Den er definitivt mer søt nå, og det heller mot raffinert sukker. Det den imidlertid gjør bedre nå er sitrus, og den oppleves som frisk sitron. Mot slutten har den også noe sjokolade som passer godt inn med de øvrige smakene. Igjen, mer spennende uten vann, men den kan nok oppleves som mer tilfredstillende for de som vil ha et litt mindre kraftig uttrykk.

Konklusjon:
Hvis man ønsker en fruktig bourbon er dette et godt alternativ. Det man imidlertid får på kjøpet er en svært søt og mindre kompleks variant. Hvis jeg skulle sammenligne med Eagle Rare 10, som med tanke på tekniske forutsetninger virker naturlig, kommer denne dårligere ut. Denne er i tillegg dyrere, og får derfor en forsiktig anbefaling. Husk bare at vann er en dårlig idé og at det kan hende at det er noe variasjoner utgavene i mellom. Når det uansett kommer til stykket er vi ikke akkurat bortskjemt med single barrel-bourbons her i Norge, og den har således nytte til fordypning i bourbonverdenen.

78/100

– Anders

Four Roses’ sider på Internett. 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises