Talisker House Greyjoy, Game of Thrones

For å ta opp tråden fra Clynelish Reserve, snakker vi her om et hus i Game of Thrones som virkelig har fått utdelt riktig destilleri. “Made by the Sea” er slagordet til Talisker, og selv om Skye er en langt vakrere øy enn vi får inntrykk av at Iron Isles er i Game of Thrones, passer destilleri og hus hverandre som hånd i hanske, eller skal vi si åre i åregaffel? Nei, det skal vi ikke. Faktisk passer kraken-bildet på etiketten såpass bra at man nesten kan lure på hvorfor Talisker ikke har benyttet seg av dette fabeldyret tidligere.

Så var det forventningene da: NAS-uttrykkene til Talisker de siste årene har til gode å imponere meg, men Talisker er sjelden direkte vondt, så det er heller ikke voldsom grunn til bekymring. På den ene siden hadde det gjort seg best om denne whiskyen virkelig var et frontalangrep av ramsalt sjøsprøyt og røyk – en whisky som hadde vært Greyjoy-familien verdig. Dessverre vet vi at denne serien er laget for den mer gjengse whiskydranker, og det er derfor ingen grunn til å forvente noe voldsomt, av fare for at folk setter drammen i halsen.

Presentasjon:
Jeg begynner å gjenta meg selv hva angår disse etikettene, men jeg liker dem altså veldig godt. 45,8 % alkohol som alltid fra Talisker og selvsagt en unødvendig skvett E150A for fargens skyld.

Lukt:
Bekymringen for at dette er en typisk middelmådig NAS føles avverget, selv om det er ett og annet her som minner om eksempelvis Storm og Dark Storm. En overdrevet klissete karamellsødme minner litt om Dark Storm, mens preg av fusel trekker tankene mot Storm. Heldigvis er det mer her, og særlig Taliskers klassiske samspill mellom røyk og pepper minner om 10-åringen på en fin måte. Ellers kommer det til preg av rød curry, hamp, østers, drivved, løpestikke og beef jerky. Vann gjør fint lite med lukten utover å avdekke noen milde urtepreg og en anelse lakris.

Smak:
Smaken er relativt myk og en anelse søt til Talisker å være, men i motsetning til f.eks. Storm føles den ikke direkte umoden. Smørkaramell, salt, beef jerky, sitronsaft, sort pepper. Den sedvanlige røyken er der, men kommer noe senere i smaken, og da sammen med en god del sødme som setter den litt i skyggen. Hamp, aspartam, banan, krekling og sesamfrø. Et par dråper vann gjør at sødmen kommer litt tidligere, noe som åpner mer rom for røyken utover mot ettersmaken. Noen milde mineralske noter, samt litt lønnesirup og turkish delight. Ettersmaken er relativt lang, først og fremst styrt av mørk sjokolade med chili.

Konklusjon:
En whisky som plasserer seg midt mellom Talisker 10 og Dark Storm. En anelse endimensjonal og litt for søt for stilen, men mer balansert enn de stormene, Skye og Port Ruighe. Konklusjonen blir, som den vanligvis gjør med denne typen Talisker, at det jeg har i glasset i og for seg er godt, men jeg skulle ønske det var Talisker 10. Som også er billigere. Talisker Select Reserve er forøvrig et par hakk bedre enn Dalwhinnie Winter’s Frost, så i akkurat dette slaget vant Greyjoy over Stark.

72/100

– Rasmus

GoT-whisky på Diageos nettside