Talisker Port Ruighe

Storm – Dark Storm – 57° North – Skye – Port Ruighe… Nei, dette er ikke et kleint forsøk på minimalistisk diktning, det er den stadig økende rekken av Talisker-utgivelser uten aldersbetegnelse. Hvilke av dem bør man teste hvis man har lyst på et alternativ til 10-åringen? I bunn og grunn handler det egentlig om hva man foretrekker: Storm og Dark Storm er videreutvikling (eller kanskje snarer underutvikling) av den klassiske 10-åringen, 57° North durer på med høy alkoholstyrke, som en slags Talisker på steroider, mens Port Ruighe på sin side kan sees på mer som et alternativ til Talisker Distillers Edition: sluttlagring på hetvinsfat (i dette tilfellet portvin) skaper i hvert fall en forventning om likheter.

Det kan virke som fancy navn, gjerne på gælisk, har blitt hovedalternativet til aldersbetegnelse. Noen ganger kan dette bli litt i overkant, men akkurat med Talisker Port Ruighe er det ikke like intetsigende som det eksempelvis var med Caol Ilas “Moch”, der vi fortsatt ikke har funnet noen god sammenheng mellom tittel og smak. Port Ruighe (uttales omtrent “pårt-ri” for oss nordmenn) deler navn med “hovedstaden” på Isle of Skye, riktignok med den gæliske skrivemåten («Portree» på engelsk). Samtidig ser de ut til at de har brukt “Port”-delen av navnet som et slags ordpsill på sluttlagringen på portvinsfat. Port Ruighe kan i skrivende stund kjøpes på Vinmonopolet for 600 kroner (oktober 2015).

Presentasjon:
Talisker pleier å ha en presentasjon som er et hakk eller to bedre enn mange konkurrerende NAS-whiskyer, i og med at destilleriet stort sett serverer oss whiskyen på 45,8 %. Problemet er at den rødbrune fargen, som vanlig fra dette destilleriet, neppe bare kan tilskrives fatene.

Lukt:
Nei, det lukter ikke helt modent av denne, men den unge spriten holdes under kontroll av styrken til fatene. La oss begynne med basisen her: det er lett å kjenne igjen Taliskers råsprit; med salt sjømat (ansjos i dette tilfellet), sort pepper, sitronskall, champignon, røyk og litt kalk. Fatene stiller med friske røde bær (rips og tranebær), muscovadosukker, brente kastanjer og litt karamell. En balansert lukt? På ingen måte, mer som en skyttergravskrig der begge sider er like langt unna ingenmannsland. Balansen kommer på sett og vis med en god dose vann. Det er forsatt en hissig whisky på lukten, men frontene har nærmet seg hverandre og nye lukter får slippe til: Varmt og fuktig treverk, røkt cheddar, drueskall, amarillohumle, estragon, tomatstilk, sorte oliven og jordbærsyltetøy.

Smak:
Etter en kort og søt start, med demerarasukker, rips, bringebær, fløtekaramell og banan smeller den unge og temperamentsfulle Taliskerbasen kontant: det smaker ungt, det smaker rått og det smaker selvfølgelig røyk og pepper. Enorme mengder pepper – sort, grønn, hvit og cayenne i bøtter og spann. Dessverre er det ikke stort mer å spore her. Port Ruighe tørker fort ut, og man sitter igjen med en tørr munnfull bitterhet og… du gjettet riktig: pepper. Neat smaker altså dette en god del mer ensporet enn det lukter. Også på smaken gjør et par teskjeer vann underverker for balanse og smaksbredde. Slutten er fortsatt litt spiss og svært pepret, men den kommer senere og dominerer mindre. Nye preg av vaniljesukker, rognebær, estragon, sitronmelisse, appelsinmarmelade, rødvinseddik og kokt grisetang (for de som ikke har spist kokt grisetang: styr unna).

Konklusjon:
Port Ruighe er ikke på nivå med Talisker 10, Talisker Distillers Edition eller Talisker 25. Den mangler balansen og den mangler litt modenhent. Samtidig er den en dønn ærlig NAS-whisky, som til tross for kontakt med portvinsfat har mer brutalitet og styrke enn Storm og Dark Storm, som begge skryter mer av å være Talisker på sitt mest ekstreme. “A toast to all those who brave the high seas. A powerful flavoured maritime malt with the succulent sweetness of port.” står det på flasken. I motsetning til utallige andre whiskyer der ute (*kremt* Caol Ila Moch) sier dette faktisk noe om innholdet, og i motsetning til beskrivelsen på Storm stemmer det faktisk. Jeg anbefaler langt på vei Talisker Port Ruighe for folk som har kjøpt en flaske eller to av tieren og har lyst til å prøve en annen vri, bare ikke forvent en avslepen og lettdrikkelig malt for lyse sommerkvelder.

76/100

– Rasmus

Taliskers nettside