Talisker Dark Storm

Vi er tilbake i Taxfree-avdelingen og hos Talisker. Skotsk Taake har respekt for dette destilleriet, men var noe lunkne i vår omtale av Talisker Storm tidligere i høst. Når det gjelder Talisker Storm er jeg i utgangspunktet noe mer negativ til den enn min kollega Rasmus. For meg ble den rett og slett litt for rå, selv om jeg kan gå god for smaken. Nå er det Talisker Dark Storm jeg skal vurdere,  og finner det naturlig å sammenligne den med den vanlige Storm med tanke på markedet den vender seg mot. Presentasjonsmessig er Storm og Dark Storm ganske like med et spennende design og bilder av skummende hav. Begge er flasket på 45,8%, som er en vanlig styrke for Talisker. Konseptet bak whiskyen er en Talisker som har fått en modning av uviss lengde i ”heavily charred oak casks”. Noe vi har gode erfaringer fra i amerikansk bourbon, og selvfølgelig Ardbeg Alligator. I tillegg lover Talisker ”the smokiest Talisker ever”.  Siden denne type whisky blir mer og mer vanlig, er utgangspunktet enkelt: er den bedre enn Talisker Storm?

Presentasjon:
Fargen er noe mørkere enn Storm både i blåfargen på boksen og selve whiskyen. Det står ingenting om karamell, men siden farvestoff er tilsatt både i tiåringen og Storm, kan man ikke utelukke dette. Jeg synes ikke den fester seg noe særlig til veggene i glasset, og dette kan tyde på et noe yngre uttrykk. 

Lukt:
Jeg kjenner skepsisen blir betydelig redusert når jeg først lukter på den. Den har ikke dette stramme, eddikaktige og gummierte råspritpreget som jeg synes skadet den vanlige Stormen. Talisker Dark Storm later til å ha noe av den samme gode balansen vi finner i den vanlige tiåringen. Dette er bra! Den har helt klart et mer markert preg av røyk enn hva en ellers finner i Talisker, men vi er et stykke unna Islay fortsatt. Den har også en tørr, maritim og støvete profil. Dette balanseres ut med preg av mørke bær, modne pærer, definitivt et preg av anis i retning estragon, trekull, og kamfer. Den blir betraktelig mer syrlig med vann,  og nå kjenner jeg tydelig klementiner samt mer avdempet vanilje og anis. Et noe yngre destillat blir avslørt med vann, men det er ikke noe særlig yngre enn hva man får i tiåringen. Jeg tror jeg fortrekker den uten vann, men synes den holdt seg fint. En god nese, samtidig ikke noe å hoppe i taket for.

Smak:
En lett munnfølelse, med mye krydder som man kan forvente av en Talisker. Ganske mye eikesmak vil jeg si. Den har også en heftig dose lakris, som man kunne forvente nesen tatt i betraktning. Den minner ganske mye om hostesaft, med røyk mot slutten. Interessant nok opplever jeg den som noe yngre på tungen, med litt eddik og knekk. Eikbitterheten spiller opp mot noen krydder som kardemomme, sorte oliven, og noe litt ubestemmelig jeg ikke helt klarer å sette fingeren på, det minner litt om urten løpestikke. Mot slutten litt salvie. Med vann har den en litt pregløs munnfølelse og pepperet kommer mye senere enn hva man kanskje forventer i en Talisker. Ettersmaken er lang og fin og har deilig blanding av kakao og lakris av den gammeldagse sorten. Du vet, den som blir brun når du biter den av. I likhet med duften, er det ikke noen spesiell usmak og den har en god balanse. Jeg savner litt mer fylde og skulle ønske at dette aspektet var tilstede siden urtepreg, anis og pepper gjør denne til litt av en hostesaft.

Konklusjon:
Utgangspunktet for denne anmeldelsen var å sammenligne den med Talisker Storm, og jeg hadde en liten dram av både den og tiåringen da jeg testet denne whiskyen. Svaret på spørsmålet om den er bedre enn Storm er et definitivt ja. Den tåler sammenligning med tiåringen, og jeg synes Talisker har fått mer ut av fatene med denne tilnærmingen. Når det er sagt, er prisen på 499kr (Gardermoen) noe å ha i bakhodet. Den mangler for mye fylde til å være bedre enn den vanlige tiåringen, men fans av Talisker vil ikke bli helt skuffet. Mer tilfeldig interesserte får god, fatlagret hostesaft.

73/100

– Anders

Talisker hos Discovering Distilleries