Midleton – Barry Crockett Legacy

Gammel, bourbonfatlagret pot still whiskey fra Midleton: Hvor galt kan det egentlig gå?

Midleton – Barry Crockett Legacy

Nosinginfo

TypeSingle Pot Still
Alkoholvolum46 %
LandIrland
DistriktCork
DestilleriMidleton
UtgiverMidleton

Da jeg tok for meg Green Spot, en annen single pot still fra samme destilleri, var jeg litt inne på at det endelig begynner å bli mer å velge mellom av denne typen whiskey. Etter mange års nedgang dukker det stadig opp nye uttrykk, og da spesielt fra Midleton. All den tid informasjonen om de forskjellige pot still whiskeyene derfra er ganske begrenset har man ikke noe annet valg enn å skjenke seg et glass hvis man vil fordype seg i dem. Heldigvis er ikke dette en spesielt ubehagelig oppgave, for enten det er en tapning Redbreast, en grønn eller gul prikk, Powers John’s Lane eller en single cask som gjelder, er det kvalitet det du har i glasset. I toppen av denne skalaen (med unntak av ymse single casks) finner man Barry Crockett Legacy. Whiskeyen er satt sammen av et knippe tønner med mellom 15 og 25 år gammel single pot still whiskey av nå pensjonerte distillery manager Barry Crockett, noe som må sies å love bra. Enkelte kilder vil ha det til at dette langt på vei er pot still-profilen som blandes med grain whiskey for å oppnå ‘Midleton Very Rare’. Det har primært vært brukt bourbonfat her, i tillegg til et og annet fat av amerikansk jomfrueik. Ellers er det dessverre ikke voldsomt mye informasjon tilgjengelig om denne drammen, noe som passer meg utmerket. Jeg får vann i munnen av å se på whiskeyen foran meg, og vil helst sette i gang med lukting og smaking med en gang.

Presentasjon:
Kunne man ønsket enda et par prosent til med alkohol? Selvsagt kunne man det, men 46 % er alltid godkjent. Vedhenget (eller «tårene» som det heter her i landet) er pent, og den naturlige gylne fargen er det heller ikke noe å utsette på. Ellers kunne man alltids ønsket meg litt mer informasjon, men vi får la whiskeyen tale for seg selv denne gangen.

Lukt:
Se for deg en perfekt bananasplit: Italiensk vaniljeis, sjokoladesaus, bringebærcoulis og selvsagt banan. Mye banan, men av den akkurat passe modne typen, den som faktisk er god. Dette lukter rett og slett fantastisk godt. Den amerikanske eiken bringer inn plenty med klassisk vaniljesødme, kokos og spicy toner av sagflis og ferskt treverk. Lukten er både vital og frisk, samtidig som basen formelig oser av gamle eikefat og dunnage warehouses. Litt sitron/lime-fromasj, krokan, granateple, spearmint, bengalakk og rosevann. Etter noen dråper vann kommer det til en anelse vingummi (Bassetts), mandelolje, paranøtter og nybakte marengs. Både friskheten og sødmen avtar et par hakk, men balansen er akkurat like god som neat.

Smak:
En fabelaktig kompleks blanding mellom søtt, surt og bittert treffer umiddelbart tungen, før treverket fort befester seg. Førsteinntrykket kan minne ganske mye om denne 36 år gamle Glenturreten fra Nectar of the Daily Drams, med en flott blanding av vitalt treverk, krokan og lønnesirup. Munnfølelsen er tørr og tanninrik, men like vel fyldig. Lime, mørk sjokolade, mint, vanilje, banan, sitrongress, krekling, kandisert solbær, tørket anis… listen bare fortsetter og fortsetter. Ettersmaken er lang og tørr, med liberale mengder kokos, vanilje og eiketanniner. Et par dråper vann slipper til karakteristikkene i basespriten litt mer. Et mildt metallisk preg (som ventet), samt en kompleks blanding av grønne urter (primært bladpersille), cayennepepper, melne gule epler og mer banan.

Konklusjon:
Jeg forstår hvordan dette kan være en whiskey som ikke appellerer til alle. Den aktive bruken av vitale og intense fat har gjort dette til en relativt eikedrevet opplevelse, som rett og slett kan bli for mye for noen. For meg fungerer dette imidlertid glimrende. Ikke bare er bourbonfatene av svært høy kvalitet, men jeg simpelthen elsker hvordan den særegne pot still whiskeyen duver frem og tilbake gjennom en massiv vegg av eik og sagflis. Lukten er utvilsomt det beste her, men smaken er også helt glimrende. Hvis jeg har noe å utsette på denne er det at jeg tror den kunne vært enda bedre hvis man ikke hadde benyttet seg av jomfrufatene. Det blir dog flisespikking.

88/100

– Rasmus

Midletons nettside for pot still whiskey

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises