Green Spot

En av de to 'originale' single pot still whiskeyene som fortsatt produseres. Og godt er det!

Green Spot

Nosinginfo

TypeSingle Pot Still
Alkoholvolum40 %
LandIrland
DistriktCork
DestilleriMidleton
UtgiverMitchell & Son

Selv om vi har blogget mer eller mindre aktivt om whisky i snart fem år, er det mange temaer vi ennå ikke har hatt anledning til å dekke ordentlig. Heldigvis. Det betyr at vi har noe å gjøre de neste fem årene også. Et av disse temaene er irsk pot still whiskey. En whiskeytype med røtter tilbake til 1785 da engelskmennene innførte en egen skatt på maltet bygg. Siden produksjonen av whisky og øl ble langt dyrere av dette fant irene ut at man kunne omgå en del av problemet med å bytte ut en andel av malten med umaltet bygg. Enzymene fra den maltede andelen gjør det mulig å utvinne sukkeret fra den umaltede andelen. Ikke bare gjorde dette produksjonen billigere mens malt var dyrt, det viste seg også å gi whiskeyen en helt særegen profil – en profil som fortsatte å være populær selv etter den urettferdige avgiften ble fjernet.

Som så mange andre tradisjoner gikk irsk pot still whiskey etter hvert av moten, til fordel for blends. I 1980 var det bare to tilgjengelige whiskeymerker av denne typen igjen – Redbreast, som jeg kommer tilbake til om ikke så altfor lenge og Green Spot. Heldigvis har ting tatt seg opp i takt med den økende interessen for whisky og whiskey, og det begynner nå å bli et ganske godt utvalg pot still whiskey å velge mellom. Følgende krav stilles til en whiskey for at den skal kunne gå under betegnelsen “Single Pot Still Irish Whiskey”: Whiskeyen må komme fra et destilleri, være destillert i en pot still, bestående av en kornblanding (høhøhø) der minst 30 % er maltet bygg, minst 30 % er umaltet bygg og inntil 5 % er andre umaltede kornsorter. Produsenten står fritt til å velge om de vil gå for tradisjonell irsk trippeldestillering eller dobbeldestillering.

Denne introen begynner å bli ganske lang, men jeg må nesten si noen ord om opprinnelsen til Green Spot også. Kort fortalt er Green Spot flaggskipet til den lille uavhengige tapperen Mitchell & Son, en tapper som har holdt på med whiskey (og diverse andre ting) siden 1805. I den spede begynnelsen kjøpte Mitchell & Son råsprit fra Jameson-destilleriet i Dublin, som de selv lagret på eikefat før videre salg. Fatene ble fargekodet, og den nest yngste whiskeyen herfra (i sin tid 10 år gammel) fikk en grønn prikk på tønnene, hvorav ‘Green Spot’. Dette var den mest populær av dem, og den eneste som har overlevd siden den tid (riktignok nå i en litt yngre utgave og uten aldersbetegnelse). Den fikk relativt nylig følge av storebroren ‘Yellow Spot’, som vi får komme tilbake til en annen gang. Green Spot produseres nå hos Midleton-destilleriet i Cork.

Presentasjon:
Noe som er trist med gamle klassikere er at produsenten sjelden strekker seg lengre enn de må. Det hadde ikke vært urimelig å forvente 46 % av en whiskey som Green Spot. Dessverre må vi nøye oss med 40 %. Gyllen farge, ok vedheng.

Lukt:
Det er alltid artig å tilnærme seg en single pot still whiskey, særlig hvis det er en stund siden man drakk det sist. Denne spisse krydrete lukten, med litt metalliske undertoner, som synes å gå igjen i denne typen whiskey kan føles uvant for maltwhiskyentusiaster. Det kan minne litt om en amerikansk rye, men likevel ikke. Green Spot åpner med en solid dose banan, vanilje og kokos, som seg hør og bør fra en bourbonfatlagret whiskey. Videre følger den opp med masse hermetisk fruktsalat, gule epler, valnøtter, stikkelsbær, karve og blomkarse. Etter noen dråper vann blir Green Spot enda fruktigere: druesaft, kirsch og en drøss med ubestemmelig hermetisk frukt. Det lukter også hakket mer syrlig nå, på en god måte.

Smak:
Aaaah, for en deilig fløyelsmyk start. Dette er ikke den krasse vodkaen som dominerer Paddy Irish Whiskey og Teeling Single Malt, dette er kvalitet. God oljete munnfølelse og velintegrerte smaker av gule epler, banan, vanilje, nektarin, plommer, koriander, cashewnøtter, lynghonning og byggmalt. Sødme, syrlighet og en anelse bitterhet i fint samspill. Hiv på en knøttliten kobbermynt, tapioka og en anelse julemarsipan, så er vi mer eller mindre i mål neat. Der lukten blir med fruktig med vann blir smaken mer korndrevet. Utover det blir enkeltsmakene noe mer flyktige, noe som gjør whiskeyen rund og harmonisk, litt på bekostning av karakter og kompleksitet.

Konklusjon:
Det er en god Single Pot Still Whiskey dette her, vel egentlig er det en god whiskey generelt. Lukten er fabelaktig etter et par dråper vann, mens smaken er på sitt beste neat. Det friske og syrlige balanseres uansett opp mot sødmen på en flott måte, og sammen med alle de fruktige pregene er dette rett og slett en herlig sommerwhiskey. Jeg vil absolutt anbefale å vurdere en flaske Green Spot eller to til fellesferien, hvis du kan få tak i det. Bare vær advart om at en såpass rund, frisk og god whiskey fort kan få ben å gå på. Med litt høyere alkoholvolum og tilhørende kompleksitet kunne denne fint krøpet enda noen poeng oppover.

83/100

– Rasmus

Mitchell & Sons nettside

Vis 4 kommentarer

  1. Pot still whiskey er det vel ikke såå lenge siden du drakk, siden Powers Gold Label er en Pot still blended whiskey (70% pot still/30% grain) (likeså Jamesons whiskeys).
    Trippel destillert single malt har inntil nylig kun vært produsert hos Bushmills.
    Grain andelen i Bushmills whiskeys er produsert hos Midleton.

    1. Det er absolutt ikke lenge siden jeg har drukket pot still whiskey – det har gått i Redbreast, Yellow Spot og Power John’s Lane siden jeg ankom Irland for en måned siden, og selv før det har det gått en del i Redbreast. Kommentaren var ment som en generell refleksjon – når man har vært vant til å drikke en type whisk(e)y tar det ofte litt tid å venne seg til en annen. Har hatt samme erfaring med å introdusere maltwhiskyentusiaster for f.eks. bourbon. Først når de er innstilt på at det de har i glasset er noe fundamentalt annerledes kan de fordype seg ordentlig i det. Jeg synes derfor det er et poeng å advare folk som evt har begrenset erfaring med et slik produkt om at det kan være greit å være innstilt på at det faktisk er ganske annerledes fra hva de er vant til.
      – Rasmus

Din e-postadresse vil ikke vises