Caol Ila Moch

Den endeløse diskusjonen om det er greit eller ikke at en økende andel av maltwhiskyene som kommer ut er uten aldersbetegnelse når stadig nye høyder. Jeg skal ikke gå i dybden om NAS (no age statement) whiskyer i denne anmeldelsen, men utviklingen med at stadig flere destillerier gir ut whiskyer i samme prisklasse som standardtapningen og fyller etiketten med fluff og pompøse navn er en utvikling jeg ser på med stor skepsis. Talisker Storm er et godt eksempel på dette, Bunnahabhain Toiteach er et annet. Nå er det altså Caol Ila “Moch” som gjelder, en whisky som p.t. (10.01.2015)  koster 499,- på Vinmonopolet, altså nøyaktig det samme som Caol Ila 12.

I stedet for å fortelle oss hvorfor vi skal kjøpe whiskyen og hva master blenderen på destilleriet forsøkte å få til da vedkommende blandet sammen fatene som skulle utgjøre denne single malt whiskyen, får vi servert noen få linjer med intetsigende pjatt: “Soft, smooth, clean and fresh, CAOL ILA MOCH (in Gaelic, ‘dawn’) evokes the dawn of a new day, slowly prising Caol Ila from its slumbers and picking out the shoreline of its little wooded bay” – står det på flasken. Hva har vi egentlig lært om produktet etter å ha lest dette? Det gæliske ordet for morgengry og at det er trær i nærheten av destilleriet? I stedet for å si rett ut hva man kan forvente av whiskyen satser produsenten på at merkevaren «Caol Ila» er god nok til å selge produktet. Dette er en strategi som fungerer for mange, men hvis innholdet i flasken ikke holder mål må destilleriet forvente å få en ripe i lakken. Sånn går det når man gambler med egen integritet. Nok om det, whiskyen skal uansett få snakke for seg selv.

Presentasjon:
Fargen er lys og fin og…. vent litt… den er faktisk fake! Til tross for at Moch har omtrent det samme lyse skjæret som Ardbeg Ten fremgår det av flasken at fargen har vært tuklet med. Det er nesten så jeg lurer på om det var noe farge på selve whiskyen i det hele tatt… 43 % er ok, i hvert fall bedre enn 40 %. Begrenset vedheng.

Lukt:
Auda. Førsteinntrykket minner meg mer om en blend enn en Islay Single Malt fra et av mine favorittdestillerier på øyen. Malteddik, syntetisk sødme, gammel kjeller, våt kalk, sitronskall og et tydelig fuselstikk er ikke en god start. Heldigvis er det noen gode Caol Ila-preg her også: Den elegante torvrøyken og de grønne urtene er her som vanlig. Jeg finner også en mildt fruktig sødme her som ikke er så verst. Forhåpningen om at litt vann skulle dempe unotene møtes sånn halvveis. Røyken får litt mer spillerom, og nye preg av rug og kirsebær sniker seg opp av det sure og fuselbefengte helvetet, som… jepp… fortsatt irriterer meg grundig.

Smak:
Ankomsten er tam og pregløs – så kommer det litt røyk og malt snikende, forventningene stiger –  og så ramler hele herligheten sammen som et korthus i stiv kuling: eddik, dvask koriander, masse rafinert sukker, spearmint og noen litt sure tanniner. Whiskyen forsøker å kompensere med litt røyk, salt, malt og hint av melkesjokolade utover i smaken, men det er rett og slett ikke nok for å veie opp. Jeg får prøve med en skvett vann da: Først smaker det ingen ting. Så skjer det… ingen ting. Omsider dukker det opp forsiktige smaker av røyk, sjokolade, tanniner og ugress. Ettersmaken er emment sukkersøt med litt spearmint. Vann hjelper ikke, med andre ord.

Konklusjon:
Hvis dette er Caol Ilas definisjon på morgengry håper jeg solen aldri står opp igjen. Jeg vil heller sitte i mørket med en hvilken som helst av de andre whiskyene deres enn å møte en ny dag med denne tamme, purunge, uferdige, fuselbefengte, billig blend-smakende skitwhiskyen. Ja, det finnes mye verre whisky der ute, og den milde smaken gjør at whiskyen provoserer meg mindre enn hvis unotene hadde vært kraftigere, men Moch tilfører verken Caol Ila eller whiskyverden noe positivt. Faktisk finnes det en bedre versjon av denne whiskyen der ute allerede, nemlig MacLeod’s Islay 8 yrs, og heller ikke den var stort å skrive hjem om. Jeg kunne forstått Moch hvis den hadde kostet 250 kroner på taxfree, men hvorfor i all verden koster denne like mye som Caol Ila 12? Jeg er ikke sint, bare veldig skuffet (og sint).

40/100

– Rasmus

Caol Ilas nettside