MacLeod’s Single Malt Scotch Whisky, 8yrs – Islay

En billig Islay-whisky som ikke nevner hvilket destilleri den kommer fra. MacLeods Single Malt Scotch Whisky selger godt i Norge, og lover intens røyk- og sjøsmak på flasken. Er denne whiskyen et godt substitutt for Ardbeg og Laphroaig?

MacLeod’s Single Malt Scotch Whisky, 8yrs – Islay

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum40 %
LandSkottland
DistriktIslay
DestilleriUkjent
UtgiverIan MacLeod Distillers Limited

Røyktung whisky har blitt mer og mer populært den siste tiden, og i takt med den økende populariteten har prisene også gått opp. Ingen whiskydistrikter i Skottland er et tydeligere eksempel på dette enn Islay. Destillerier som Ardbeg, Laphroaig og Lagavulin får stadig flere tilhengere, og resultatet er både prisøkning og forsøk på salg av stadig yngre whiskyer. Men hva gjør man hvis man vil ha Islay-opplevelsen uten å betale i dyre dommer? En løsning er å teste whiskyer som nettopp MacLeod’s Islay 8yrs. Alderen er en faktor på prisen, men det hjelper også at man ikke har lagt til det fordyrende elementet å fortelle hvilket destilleri whiskyen kommer fra. Vanligvis pleier denne typen tapninger å være et resultat av at noen fat ikke er blitt helt som forventet, og dermed ikke bør selges med destilleriets varemerke. En annen forklaring kan være redusert etterspørsel fra blendere, som gjør at destilleriet må finne en annen måte å selge whisky som var tiltenkt blends.

Ian MacLeod Distillers Limited er en uavhengig (independent) destillerieier og whiskytapper med destillerier og varemerker som bl.a. Glengoyne, Tamdhu, Dun Bheagan og Smokehead i portfolioen. I motsetning til en stadig økende andel av skotsk maltwhisky er de fortsatt skotskeid, og opererer som en familiebedrift. Det har kanskje ikke så mye å si på kvaliteten, men for oss som setter pris på skotsk whisky er det hyggelig å støtte de lokale leverandørene litt ekstra.

Så, hva kan vi si om whiskyen?

Utseende:
Relativt mørk brunfarge noe som viser tydelig at det er tilsatt ganske mye karamell. Clinget er som forventet ikke allverden, denne whiskyen er tross alt bare 8 år gammel, og den er også tydelig kjølefiltrert.

Lukt:
Røyken er der umiddelbart i starten, men dempes veldig fort. Jeg kjenner håndsåpe (Lano faktisk), spekeskinke, ganske mye melkesjokolade, litt tanniner, ferskt lær, svak jod og klor, litt tørket fruktblanding og en svak note av våt ull. Noen vil kanskje få dårlige assosiasjoner av mange av disse luktene, men det må sies at ingen er så kraftige at det blir ubehagelig. Når jeg tilsetter vann trekker røyken seg ganske mye tilbake, og melkesjokaladen blir veldig førende. Det er også litt lime her, samt sitronfromasj, litt grønne epler og en mild kjemikalielukt (kan minne litt om spylevæske for bilvinduer). Lukten har altså blitt friskere og søtere. Hvor har det blitt av røyken de skryter av på flasken?

Smak:
Som på lukten er det noe røyk i starten, som også her trekker seg relativt fort. Jeg finner litt salt, melkesjokolade, mild olorososherry (med et svak men merkbart svovelpreg), og en maltsmak som minner noe om flatbrød. Munnfølelsen er ganske tynn og substansløs, selv til en ung whisky på bare 40 % alkohol å være. Jeg finner litt grønne epler og Hobby-sjokolade, og det kommer et merkbart klorpreg i ettersmaken. Når jeg tilsetter en halv teskje vann er røyken så å si borte, men den er såvidt merkbar bakerst i munnen. Det kommer nå frem sitronfromasj også i smaken, sammen med litt lønnesirup, svak mandarin, svak karamell og enda kraftigere melkesjokolade. Sherrypreget hever seg faktisk litt med vann, og jeg kjenner nesten ikke svovelnoten lenger (heldigvis!). Smaksemessig kan denne whiskyen minne noe om Singleton of Dufftown faktisk, særlig på sødmen.

Konklusjon:
Jeg er villig til å vedde penger på at dette er en litt tam batch med Caol Ila som man skjønte at ikke kom til å tjene så mye på lengre fatlagring. I den grad denne whiskyen smaker Islay er det først og fremst dette destilleriet jeg synes det minner om. Samtidig kunne jeg lett finne på å gjette at dette var en whisky fra Speyside i en blindtest.

Først og fremst er dette en mild og lettdrikkelig whisky, som neppe kommer til å slå noen i bakken med røyk og kompleksitet. Faktisk måtte jeg dobbeltsjekke at jeg ikke hadde glemt meg og tilsatt whiskyen vann før jeg testet den bart. MacLeod’s Islay-whisky smaker på ingen måte vondt, den er bare så uendelig tannløs og tynn. Hvis røyken skal være såpass mild som den er her bør den også være bedre integrert, og med tanke på at balansen egentlig ikke er så aller verst ellers er dette noe jeg synes produsenten bør jobbe med. For å være litt brutal opplever jeg dette som en whisky man fint kan ta med på fylla eller nippe til mens man ser på TV, men ikke det man tar frem når man har lyst på en stor opplevelse. Da tar jeg heller en (annen) whisky fra Caol Ila eller en god whisky fra Speyside…

61/100

– Rasmus

Ian MacLeod Distillers Limiteds nettside

Vis 3 kommentarer

  1. Spørsmålet var: «Men hva gjør man hvis man vil ha Islay-opplevelsen uten å betale i dyre dommer?».

    Anmelder glemmer dette spørsmålet når konklusjonen skrives. Med utgangspunkt i hva man faktisk betaler, dvs en klart lavere pris enn hva Ardbeg, Talisker og andre whiskyer med mer enn et hint av røyksmak koster, så vil jeg påstå at polet ikke har noen whiskyer på samme prisnivå som smaker og dufter så bra som hva Macleod´s gjør. Nuvel, smaken er som baken osv. Man får gjerne hva man betaler for også innen single malt Whisky.. Når det er sagt, vil jeg gjerne bli tipset om andre «billige» whiskyer som kan drikkes uten vemmelse på en hverdag eller i festlig lag. Beste hilsen sauebonde med lav inntekt Trygve Hegland

    1. Hei Trygve!

      Tusen takk for feedbacken! Kommentarer som denne er verdt veldig mye for oss, siden de gir oss mulighet til å forbedre siden og gjøre den mer relevant for våre lesere.

      Du kommer med et godt poeng her, og har selvfølgelig helt rett i at denne anmeldelsen ikke hjelper stort i dette spørsmålet.

      Da konklusjonen (etter min smak) ble at denne whiskyen ikke dekker dette behovet helt, stod jeg igjen uten å ha noe godt svar på spørsmålet. Husker ikke helt hva jeg tenkte om saken da jeg skrev den, men det er mulig jeg tenkte at jeg fikk komme tilbake til det når jeg fant et alternativ.

      Uansett: Svaret er vel litt avhengig av hvor mye penger man er komfortabel med å bruke, og også ens egen smak, som du sier. Prisen begynner jo stort sett på ca 500,- for Islay-whiskyer nå, særlig siden prisene har blitt skrudd opp en del i det siste. Det andre mulige alternativet etter min mening er Six Isles, som ligger på 400,- Den har heller ikke noen intens røykprofil, men jeg opplever det som en heftigere og mer komplett dram enn MacLeod’s i denne klassen.

      Ellers er det et veldig godt forslag du kommer med her ang «whisky på budsjett». Skal se om vi kan få satt sammen en artikkel om det snart, og gå litt mer i dybden. Nå vet jeg ikke hva du har prøvd, men to av mine go-to whiskyer rundt 400-kroners merket er Glengoyne 10 og McAfee’s Benchmark Kentucky Straight Bourbon. Sistnevnte koster kun 340,- Glen Moray 8 er også en ganske ålreit single malt etter min mening.

      La meg tenke litt mer rundt saken, og gjøre litt research, så prøver jeg å komme med noe litt mer utfyllende snart.

      MVH
      Rasmus

      1. En annen mulighet er forresten «Tomintoul Peaty Tang». Den er litt dyrere (440,-), og jeg har ikke bestemt meg 100 % for hva jeg synes om den, men det er ihvertfall en solid dose røyk for pengene. Kan være verdt å sjekke ut.

Din e-postadresse vil ikke vises