GlenDronach – «Original», 12 yrs

Vi går videre med prøvesmaking av GlenDronach, og nå er det standardutgaven GlenDronach 12 ”Original” som skal til pers. Forrige opplevelse var positiv, kan dette destilleriet ta oss med videre til nye høyder?

GlenDronach – «Original», 12 yrs

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum43 %
LandSkottland
DistriktSpeyside
DestilleriGlenDronach
UtgiverGlenDronach

Denne utgaven av GlenDronach har vært med destilleriet lenge, og er den yngste blant standardutgavene. Etter at BenRiach tok over fikk tolvåringen navnet ”Original”. Jeg har gjort litt research og man bør passe på hvilken tolvåring man kommer over. Det finnes fortsatt en uten det ekstra navnet, og det finnes en ”Original Double Matured”. Antakeligvis er det den selvsamme jeg smaker her som er tilgjengelig som 70cl på polet, men greit og huske på. Spesielt hvis min opplevelse skal ligge til grunn.

GlenDronach hevder at de bruker kun de fineste fatene fra Pedro Ximènez- og Oloroso sherry. Ingen filtrering og fargelegging. Som standardutgave håper jeg for destilleriets del at den gir et vel så godt inntrykk som ”Octarine”.

Presentasjon:
Dyp kobber, ganske god  cling. Jeg synes den virker litt sirupsaktig og ser ganske innbydende ut.

Lukt:
Definitivt sherry som forventet. Ellers ganske syrlig, og jeg opplever dufter jeg sjelden opplever i en malt. Kan være at den fortsatt er relativt ung, men tenkte først på ølsorten India Pale Ale. Denne ølsorten har en del humle og kan noen ganger dufte (og smake)barnåler. Jeg tenker også at dette  kan minne om sukat. Jeg kjenner videre marsipan, korinter, karamell og sure druer. Lukten av lær gir assosiasjoner til ny lommebok eller pennal. Vann gjør den mye, mye bedre i nesen. Den blir betraktelig lettere og får et mer floralt preg. Jeg kjenner honning og et mildt innslag av roser. Jeg kjenner også noe til vanilje og spearmint.

GlenDronach – «Original», 12 yrs

Smak:
Neat vil jeg si at munnfølelsen er ganske OK, mens smaken er ganske røff. Et ganske sprikende sammensurium av kaffe, brent toast og noe sherry. Ikke bra. Her trengs et besøk hos dr. Vann. Det var en ganske god dose den fikk også, og opplever smaken av sherry, fortrinnsvis fruktig Pedro Ximènez, som bedre integrert med de bitre tonene fra Oloroso. Den har nå i større grad et preg av sjokoladenougat, mens det jeg syntes var litt i røffeste laget tidligere nå er en litt jordaktig smak. Ettersmaken er ganske lang og noe tørr, og minner litt om den man kjenner etter å ha drukket sterk te.

Konklusjon:
Denne sliter jeg litt med å anbefale. Jeg likte ”Octarine” mye bedre. Denne er ganske så kompleks, som er et pluss, men den er litt slitsom og kunne faktisk vært litt mer søt. Jeg er ikke sikker, men jeg har rett og slett en følelse av at GlenDronach ikke har brukt sine beste fat i denne blandingen. Håper at nestemann ut, femtenåringen med tilnavnet ”Revival” kan gjenopplive min entusiasme for dette destilleriet.

62/100

– Anders

 GlenDronach sin hjemmeside.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises