Bunnahabhain Douglas Laing Provenance 10 YO
Et godt eksempel på at ok maltwhisky kan gjøre seg (litt) bedre hvis flasken har riktig form og volum.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 46 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Islay |
| Destilleri | Bunnahabhain |
| Utgiver | Douglas Laing |
Disse flate 20cl-flaskene gjør seg veldig godt på innerlomma på fisketur. Siden prisen også var god var det et lett valg å kjøpe akkurat denne Bunnahabhainen. Dét, og at jeg liker destilleriet svært godt. Ikke alle de mest purunge og uferdige tapningene destilleriet selv prøver å selge oss, men destillerieprofilen, og hvor godt den fungerer i whiskyer som 12-åringen, 18-åringen, 25-åringen og en enorm mengde uavhengige tapninger.
Med bare ti år på nakken og ingen sherryfatlagring, forventer jeg selvsagt ikke en dram som kan konkurrere med det beste jeg har smakt fra Bunnahabhain. Det som trekker opp er at dette ikke er en peated whisky – her er det selvsagt lov å være uenig, men i min verden gjør Bunna seg stort sett uendelig mye bedre uten røyk enn med.
Det er dessverre dårlig med 20cl-flasker av denne typen på polet, men jeg anbefaler alle å holde et øye åpent når de besøker whiskybutikker i utlandet. Prisen er ofte god nok, og de kan brukes til å toppe opp literen man har på kvoten, hvis man har funnet en bra 70cl. Alt man ender opp med å tolle inn i tillegg får være en annen sak.
Lukt:
Det lukter ungt og rått, men ikke uten sjarm. Førsteinntrykket er at den heller litt for mye retning av fusel og gjær, men går man mer i dybden oppdager man at de ungdommelige pregene balanseres relativt pent av fatet. Eplekake, havregrøt, quinoa, tapioka, smørkaramell, vanilje og en anelse svisker. Lukten tenderer mot litt for søt, men både alkoholen og en syrlighet (sitronskall og litt malteddik) skaper den nødvendige kontrasten. Bassett’s vingummi, byggmalt og et hint av røyk. Vann gjør whiskyen enda mer krydret, med nye innslag av kardemomme, manukahonning og litt kakaopulver.
Smak:
Som på lukten er det fristende å dømme smaken etter førsteinntrykket: Ungt og rått. Egentlig er det hakket mer sjenerende her enn på lukten. Masse salmiakklakris, karve, rapsolje, sort pepper, epleskall, fennikel, brent salvie og rugbrød. Smaken er tørr og litt utilgjengelig, og sammenlignet med lukten mangler det sårt litt fruktighet her. Maltdrevet, med bare en anelse vanilje og kokos fra fatet. Vann viser tydeligere hvor ungdommelig og rå denne drammen er. Helt klart en som bør nytes bart.
Konklusjon:
Jeg har drukket denne rett fra flasken på fisketur før. Der gjorde den seg bedre. Med tid, ro og vann viser den sine begrensninger. En helt streit whisky, som får bli med på fisketur igjen, men som blir fort glemt når flasken er tom.
70/100
– Rasmus