Aberfeldy 21 YO
Aberfeldy er ikke det destilleriet man ser oftest i Norge, men mange har nok sett denne flasken på Systembolaget i Sverige. Det har også vært litt blest om opplegget til destilleriets eier Bacardi i det siste, whiskyen er verdt en gjennomgang.
Nosinginfo
Type | Single Malt |
Alkoholvolum | 40 % |
Land | Skottland |
Distrikt | Highlands |
Destilleri | Aberfeldy |
Utgiver | Aberfeldy |
Det har skjedd ting siden vi anmeldte den 12 år gamle standardwhiskyen til Aberfeldy. Det har blitt sluppet en offisiell 16-åring og en 18-åring, serien har fått nye etiketter og ny innpakning og… that’s it. Jeg har egentlig lyst til å like Aberfeldy, som sammen med søsterdestilleriene Aultmore, Craigellachie, Macduff og Royal Brackla for tiden blir promotert som et motsvar mot trenden med stadig flere whiskyer uten aldersbetegnelse på bekostning av whisky som har det. Etter min mening er dette et kult konsept, så jeg kommer nok mer tilbake til det en annen gang. En ting det er verdt å trekke frem er at da eieren Bacardi lanserte de nye seriene med whisky fra de nevnte destilleriene gjorde de et nummer ut av at presentasjonen er slik de fleste whiskyentusiaster ønsker seg – aldersbetegnelse, minst 46 % alkohol og uten kjølefiltrering. Dette skjedde ikke med Aberfeldy. Produsenten skylder på at siden Aberfeldy allerede hadde en etablert serie med single malt, var det ikke nødvendig å skru alkoholvolumet opp til 46 %. Jeg antar at de fleste som f.eks. har sammenlignet dagens Bunnahabhain 12 med forgjengeren, som bare holdt 40 %, er enige i at tradisjon ikke er et godt argument for å holde alkoholvolumet lavt.
De som tar turen over svenskegrensen nå og da på den evige jakten etter billig øl og bacon (eller evt for å ha et større utvalg varer å velge mellom) har kanskje lagt merke til Aberfeldy 21 i hyllene på Systembolaget. SEK 999,- er tilsynelatende er en relativt ålreit pris – i hvert fall for en 21 år gammel whisky. Hvis det frister med en flaske er det nok lurt å forte seg litt. Med prisøkningen vi ser nå for tiden, spesielt på eldre whisky, er det vel bare et tidsspørsmål før denne også blir ubehagelig dyr.
Presentasjon:
Stas med aldersbetegnelse, men det er altså ikke veldig imponerende med 40 % alkohol og store mengder karamellkulør. Fargen er rett og slett på grensen til ekkelt oransje, noe som får en til å lure litt på om whiskyen har tatt noe som helst farge fra fatene, selv etter 21 år.
Lukt:
Frisk lukt, som bærer preg av et relativt lett destillat, og i hvert fall en andel europeisk eik sammen med mer sedvanlige bourbonfat. Toast, stjerneanis, vaniljekrem, spearmint, røde epler, plommesyltetøy, muscovado og balsamico. Basen er brukbart tiltalende, men det ulmer et eller annet litt skittent bak det søte og friske. Våt papp er aldri en god ting på lukten til en whisky, og selv om et snev av jord kan passe i noen whiskyer fungerer det dårlig her. Druekjerneolje, løvetann og litt sedertre. Et par dråper vann fokuserer lukten litt mer, og slipper til hint av moreller og honning. Sødmen blir litt tydeligere på bekostning av friskheten, og pappen blir litt tydeligere.
Smak:
Spinkel munnfølelse skaper litt trøbbel allerede fra start, og man føler nesten at whiskyen hopper over arrival og går rett over i ettersmak. Sukat, honning, sitronfromasj, søt lakris, eple, bitter salat, maltdrops og overraskende mye salt. Kanskje mer forstyrrende er den messingaktige bismaken av mynter. Det ligger noen krydderpreg og lurer helt bakerst, kjørvel muligens, sammen med en god dose english breakfast tea. Vann hjelper litt på fylde og munnfølelse, og spesielt tesmaken blir mer bærende, sammen med honningen, sitrus og syrin. Hint av grønn pepper mot ettersmaken krydrer ting på en fin måte, dessverre uten å balansere ut den kraftige saltsmaken.
Konklusjon:
Jeg lar meg ikke imponere så veldig denne gangen heller. Aberfeldy 21 har noe blasst og likegyldig over seg, som ikke står helt i stil til hva den presenteres som. Man får en følelse av at uttrykket er satt sammen av folk som har god forståelse for hvordan man lager en blend, men som ikke helt skjønner hvor viktig særpreg og substans er i en maltwhisky. I likhet med mange blends er den lettdrikkelig, og ser man bort fra myntene er det egentlig ikke noe vondt over smaken, den er bare ekstremt kjedelig. Det kommer nok til å ta tid før min flaske med Aberfeldy 21 blir drukket opp, men den blir det nok til slutt. Muligens med isbiter…
68/100
– Rasmus
6,8/10
- Rasmus Søreng-Christensen