Littlemill Coopers Choice 27 YO, 1985-2012
Vi holder oss i Lowland-regionen og skriver vår første omtale om Littlemill. Et destilleri, som i likhet med flere andre i denne regionen desverre er nedlagt. Det blir derfor en whisky fra den uavhengige tapperen Coopers Choice som skal gi oss et innblikk i et klassisk, og veldig gammelt destilleri.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 46 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Lowland |
| Destilleri | Littlemill |
| Utgiver | Coopers Choice |
Det å fremheve sin alder er et ofte brukt grep i markedsføringen av destillerier, og det er noe besnærende med tanken om tradisjoner som går over to hundre år tilbake i tid. Vi har Bowmore, Glen Garioch og Highland Park som eksempler på skotske destillerier som med rette kan hevde sin opprinnelse på slutten av 1700-tallet. Bowmore er i dag eldst blant disse med gode kilder på at det stammer fra 1779. Littlemill kunne på sin side hevde 1772 da det fortsatt var i drift. Noen hevdet til og med 1750. Som Lowland-destilleri drev de typisk for regionen trippeldestillering frem til 1930, men etter det mer vanlig dobbeldestillasjon. Destilleriet fikk som mange andre problemer på 1980-tallet og forsøk på gjenåpning og eksperimentelle utgivelser som Dumbuck og Dunglass (som vi tidligere har anmeldt en flaske av) ga ikke tilstrekkelig suksess. Destilleriet ble lagt ned i 1996 og jevnet med jorden i 2004. Siden dette ikke er alt for lenge siden er det fortsatt relativt enkelt å få tak i whisky fra uavhengige tappere, og det kan også fortsatt være mulig å få tak i offisielle tapninger.
Whiskyen vi skal ta for oss her er en 27 år gammel Littlemill fra serien «Coopers Choice», som tilhører den uavhengige tapperen «The Vintage Malt Whisky co.» Den ble destillert i 1985, året etter destilleriet ble først stengt i 1984. Lagret frem til 2012 på Hogshead nr. 110 og tappet på 250 flasker. En av relativt får flasker, med andre ord.
Presentasjon:
Røret ser ut som alle andre fra Coopers Choice. Blå metallic og gyllen logo. God informasjon om tapningen. Jeg synes opplysningen om at det har blitt lagret på destilleriet kunne kommet tydeligere frem. Dette fordi det er forskjellig praksis mellom uavhengige tappere når det gjelder lagringssted. Ingen fargetilsetting og kjølefiltrering. Fargen er en litt småblass stråfarge. Flott vedheng i glasset.
Lukt:
Umiddelbart kjenner jeg en intens duft av jordbær og en tung, kremet maltfylde som minner om fløte. Mandelkjernepudding, tropiske frukter, og mildt preg av kokosolje. Særdeles tydelige innslag fra fatet. Med lufting gir honning seg til kjenne, mens fruktpreget får innslag av moden banan og eple. Bakenfor kan noe norsk julekake anes. Det er interessant hvor mye utvikling denne har i glasset og når en whisky nærmer seg tretti år, bør man gi den mye tid. Noen dråper vann forsterke duften av hvetebakst med kardemomme. Det er også en mer floral karakter og nyslått gress i duftbildet nå. En engasjerende fruktig og søt nese. Nydelig!
Smak:
Munnfølelsen er voksaktig, smaken er kvassere enn man kan forvente fra en såpass gammel whisky, men det er heldigvis ikke for bittert tross tydelig sitrus. Litt kryddervarme, og mint mot en slutt som består av en ren og frisk sitrus. Honning, mandelpudding, julekake, ingefær og sitron er flott integrert. Ikke den fruktsalaten som en skulle forvente med nesen tatt i betraktning. Ettersmaken er litt kort, og det kan skyldes at whiskyen har blitt avspist med noe smak når den holder 46%. Vann bidrar til noe avrunding, og sødmen spiller mer på lag med whiskyen nå, samtidig som mer uvante preg som dill og sennep er tilstede. Kompleks utvikling i munnen, og fortsatt like frisk og god sitrus i ettersmaken. Det skjer ganske mye, og kanskje det er bare meg, men blir fort litt sliten av smaken i lengden.
Konklusjon:
Hvis man først skal ha noe fruktig og kremete, kan man nesten ikke gå feil med en litt eldre Littlemill. Dette er annerledes, godt, og det er veldig spennende å oppleve hvordan den kan spille på både tunge og lette toner. Den har en veldig markant profil, samtidig som den gir mer og mer mens jeg lukter og smaker på den. Jeg blir imidlertid raskt forsynt når jeg drikker en whisky med mye sitrus, og ser for meg Littlemill som en god dessertdram. Hovedankepunktet er den korte ettersmaken og det spørs om tapperen burde vært noe mer rause med styrken. I skrivende stund er det kun tilgjengelig en Littlemill på Vinmonopolet, den er også fra Coopers Choice og er 28 år gammel (men også 1985). Den koster 1345kr , noe som kanskje er en litt stiv pris. Det er uansett en veldig annerledes whisky, og destilleriet er borte for godt. I det perspektivet er den verdt et kjøp for den eventyrlystne.
84/100
– Anders